Historien om Arnold Juklerød, er som David mot Goliat. Frakkene nektet å fjerne diagnosen: «paranoia kverulantis». Men Juklerød gav seg ikke. Sånn holdt de på fra 1985 til Juklerøds død i 1996.
Samme dag som Arnold Juklerød ble utskrevet fra siste tvangsinnleggelse. Dukket han opp på Gaustad sykehus med et telt og begynte sin langvarige protest mot frakkenes diagnose: «Paranoia 297,0 – religiøs kverulant type». SNL skriver at: «Kverulantparanoia er en alvorlig psykisk lidelse (paranoia) kjennetegnet ved en vedvarende, påståelig og oftest aggressiv kamp for oppreisning for eller rettferdiggjøring av en påstått forbigåelse, forurettelse eller urett.» Gaustad sykehus kontaktet politiet, men de kunne ikke gjøre noe, mente de, siden frakkene hadde erklært ham for ikke strafferettslig tilregnelig.
Tvangsinnlagt
Arnold Juklerød ble født i 1925 i Drangedal. Han bodde i Kragerø og jobbet som skytebas. Han protesterte mot nedleggelsen av den lokale skolen. Juklerød mente at staten ikke lovhjemmel for dette. Men etter å ha skrevet et innlegg i lokalavisen ble han tvangsinnlagt på Gaustad sykehus. Frakkene hevdet at han hadde «ukorrigerbare paranoide vrangforestillinger». På Gaustad ble han tvangsmedisinert for å hjelpe ham, på bedre tanker.
Mistet jobben
På bakgrunn av en slik sinnssykdom ble han også fratatt sertifikatet til sprengning, og da røyk jobben. Etter hvert ble han utskrevet som «noe bedret». Men da begynte ekteskapet å tilspisse seg. Kona ville forlate Arnold. Frakkene fikk tak i noen brev han hadde sendt til henne. Da ble han igjen tvangsinnlagt igjen, men da under påskuddet «farlighet». Egentlig skulle han bare være der en kort periode, men Juklerød ble innelåst på Gaustad sykehus 1163 dager.
Da tvangsinnleggelsen av Juklerød skulle opp igjen i 1985. Ville en overlege forlenge den og hevdet at Juklerød var «uten tvil var alvorlig sinnssyk – og enda mer enn før til vesentlig fare for andre menneskers liv og helse». Men de måtte slippe ham ut.
Ingen dialog med frakkene
Samme dag kom Juklerød tilbake med et telt og nektet å forlate området før frakkene trakk tilbake diagnosen. Politiet var maktesløse på grunn av frakkenes diagnose. Så det endte med at Gaustad måtte leie politi for å forhindre at Juklerød utgjorde en fare for sykehusdriften. Helt frem til sin død oppholdt Juklerød seg på Gaustad og fremmet sitt krav. Men selv etter ti års protest fikk han ikke opprettet en dialog med frakkene. I løpet av årene bodde han ikke bare i telt, han hadde også en brakke og etter hvert okkuperte han velferdsbyggets korridorer.
Øvrigheta innrømmet til slutt at Juklerød hadde rett
I 1995 krøp Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til korset og erkjente at de handlet uten hjemmel i lovverket da skolen ble nedlagt. Hans protest var også en av årsakene til en ny lov, skriver NRK. Det ble strengere regler for bruk av tvang i psykiatrien og mer åpenhet i behandlingen.
I dag er det avduket en byste av Arnold Juklerød utenfor Gaustad.
