Bli med på en tidsreise tilbake til da NRKs Fjernsynsteateret var den eneste kilden til hygge for norske hjem. Dette var tiden da TV var en teaterkveld, enten du ønsket det eller ikke.
Når du tenker på underholdning, henter du frem popcornet og daffer foran det nyeste på Netflix, ikke sant? Men ikke alle var så heldige. Tenk deg en tid hvor det eneste du hadde var én TV-kanal, og den kanalen var NRK. Og den store «underholdningen» i kveld var Fjernsynsteateret. Ja, la oss snakke om hvordan en stakkar overlevde.
Fjernsynsteateret var NRKs tro på å kulturelt berike folket. De startet prosjektet i 1960 og fortsatte sitt høyverdige raid gjennom luftbølgene til tidlig på 1990-tallet. Dette var ikke bare et program; det var en maraton av skuespill fra dype dramatiske dybder. Hvem trenger vel Game of Thrones når du har Henrik Ibsens Gengangere eller Et dukkehjem? Når Nora smeller med døren, føltes det sikkert som en eksplosjon for tidsriktige nordmenn med bare én kanal.
Les mer fra Riksjournalen: Med TV 2 fikk vi den kvinnehatende skyteglade Slegde Hammer – som en farvel til NRK monopolet
Oh, og må vi nevne Faderen av August Strindberg? Psykologisk drama på sitt fineste, fylt med maktstrid og mental nedbrytning. På dette tidspunktet begynner vår NRK-fange sikkert å relatere litt for godt til karakterenes angst. Og glem ikke Rosmersholm! Mer politisk drama, fordi etter en lang dag er det akkurat det du vil slappe av med.
Men NRK var ikke bare fornøyd med å servere oss en vanlig dose av Ibsens tragedier. Nei, de kastet inn litt Shakespeare med Kong Lear, bare for å krydre det hele med en real familietragedie. Og hvis du trodde vitenskapelig teori var trygt, kom Gatas gladiator av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd inn for å sette dystopiske tanker i hodet på deg rett før leggetid.
Så, hvordan overlever man et helt liv med kun NRKs Fjernsynsteateret?
Kanskje man utvikler en dyp forståelse for klassisk dramaturgi. Og hvem vet, kanskje en dag vil den utdaterte sarkasmen i Kjærlighet uten strømper endelig få den latteren den fortjener. Men sannsynligvis ikke.
Til slutt kan vi bare si: Takk, NRK.
For at du ga oss alle de minnerike hjemmekveldene fylt med kun de beste tragediene. Hvem trenger vel bredbånd og streaming når man kan ha en god gammeldags eksistensiell krise med Henrik Ibsen og gjengen?
Ikke nøl!
Bidra med nostalgi til Riksjournalen?
kontakt@riksjournalen.no
