Mens køen snirkler nedover fortauet, rundt kvartalet, inn en sidegate, svinger rundt parkeringsplassen og over gangbruen ned til kjøpesenteret som er overfylt av utålmodige.
Vel inne blant de massive søyler og det opphøyde taket er rekken av luker, bortsett fra én, midlertidig stengt. Her arbeides det jevnt og trutt, uavhengig av tid og andre faktorer som kan gå på bekostning av arbeidsmiljøet. Kundene, eller brukerne som de normalt kalles er der for de ansatte, ikke motsatt. Det er ikke de som betaler lønna, i alle fall ikke direkte.
De ansatte som vegrer å kalle seg kundebehandlere er mer å se rundt kaffetrakteren enn i luka, men det er de som er synlig, møterommet er utenfor synsvidde og der sitter de ofte i de myke stolene og holder møter, snakker hyggelig sammen, halvsover, løser kryssord, sender surfer eller leser avisen. Det er ikke uvanlig at møtene tar litt lengre tid enn forutsatt og de må gå rett til lunsj uten å få tid til skranken, ofte etter lunsj er det nye møter som kan mang en gang ta resten av dagen. Om ikke arbeidsdagen er slutt, er det litt av hvert av arbeidsoppgaver som kan utføres på hjemmekontor, i alle fall på papiret, her er også en utvidet praksis å skrive timeliste med gaffel, det kan gi merkbare utslag i påskjønnelse av overtid og oppsparing av avspasering.
De som er synlig, alle de som vimser rundt og ser veldig opptatt ut, er som regel i livlig debatt omkring viktige emner. Virksomhetskritisk oppbygging av øvrigheta med belysning på at det finnes en rekke andre løsninger på deres arbeidsplass – enn resultater!
Systemtro småkårsfolk
De er oppfostret i systemets ånderike masseglede med i all dens pomp og prakt, og da oppstår det naturligvis kødannelser. De er oppdratt i køkultur og opptrer tilsynelatende eksemplarisk – disiplinert lydige og veloppdragne, og sniker sjelden. Innerst inne, i vår varme sjel, hater vi som svarten sjøl å stå i kø. Det lystige folket på lørdagen og 17 mai er brått forandret. I skrikende kontrast, som kjegler, kalde og reserverte, oppstilt stive og fremmedgjorte, helt stille, ingen snakker. Ventingen er et sant hælvette!
Hos vår høyt elskede øvrighet og voktere av formynderstatens høyborg – står køen stille
Men i publikumsvennlighetens navn er det utplassert selvbetjente automater, der kunder kan trekke kølapp. På veggen, i fargerik kontrast til den grå betongen, er det opphengt en elektronisk tavle for nummeropplesning. Slik at byråkratene ikke behøver å skrike, lenger. Kun trykke på en knapp og et nummer blinker – etterfulgt av et skrikende pip. Lett å forstå at øvrigheta er innovative og tar i bruk moderne hjelpemidler, for å gi service til «kundene». Myndighetene har i tillegg organisert lokalet innbydende med et «kundevennlig» utseende. En lang og funksjonell skranke inndelt i mange luker – det bør gå rimelig raskt, naturligvis. Så fremt lukene er betjent.
Dama med nye sorte lærstøvler: En hverdag i en snart berømt kunstners liv
Men de er alltid midlertidig stengt og kundebehandlerne vekk. Ta for eksempel skattekontoret – 30 luker og ingen betjent. Trekker kunder kølapp, skal de forvente venting!
Men oss med næringsvett ser muligheter der andre fornemmer problemer. Utsikten til en neve slanter er de som er innestengt i stress – tid er penger! Utålmodige som hisser seg opp over bortkastet tid. De ser økonomisk tap og er villig til å investere i tid. Det koster penger å tjene penger! Slike er vandrende pengesekker. For eksempel silkedressen som parkerer sportsbilen på fortauet og spretter inn døra. Han kaster ikke bort en halv dag i kø, da må han ut å flytte bilen!
Ikke push umiddelbart – la han stirre mistroisk på tavla – så klokka – så tavla – trippe frem og tilbake.
Slå til når han blir stressa!
Du har lomma full kølapper, har vært der tidlig og trykket verdipapirer. Vift lappen i fjeset og spør
«er denna verdt 500 spenn, eller vil du vente, resten av dagen?»
En ekte silkedress hugger til. Kanskje pruter – men fremdeles god timelønn hvis han betaler 300,-. Pleier sjelden å gå mange minuttene før neste silkedress dobbeltparkerer og tramper inn på italienske sko og føna hår, så parfymen vitrer klamt. Han blir åsså sinnssykt stressa – når køen står stille – fordi ingen betjener kundene! Silkedressen skulle jo bare bråbremse, plukke opp et papir og haste videre til et viktig møte.
Han betaler han òg – garantert. Har ikke tid til å vente. Det selgers marked for kølapper!
PLAN: HVIS DU IKKE ER FYLLESJUK – FIX KØLAPPER!
Hun satt fremdeles bøyd over jobbsaker da han kom ustø hjem fra puben
