På 80-tallet dukket det opp en sak som nok ikke Hitchcock kunne ha funnet på. En sykepleier som satte giftsprøyter i pasientene. Tilsynelatende uten grunn.
Da vedkommende til slutt ble avhørt, innrømmet sykepleieren drapene. Men endret forklaring før rettssaken og hevdet seg uskyldig i anklagene. Slik begynte den verste seriemorder-saken i Norge. Men hva var motivet. Hvem var vedkommende og hvorfor begikk personen giftmord, eller var sykepleieren uskyldig? Tiltalte var tynn og spinkel, vedkommende viste selvmedlidenhet, men ingen skyldfølelse. Bare noen måneder etter at sykepleieren fikk jobb som bestyrer på aldershjem begynte han å stikke giftsprøyter i pasientene. Det gikk tre år før morderen ble avslørt. Men det gikk rykter og mistanker. Selv om gamle dør på sykehjem, var det noe som ikke stemte. På det meste undersøkte de hele seksti dødsfall. Sykepleieren var under mistanke, men fortsatte drepingen.
Den første pasienten ble drept allerede i 1977, men mistanken kom ikke før i 1980. Da ble det funnet bestillinger på curacit. Det er et medikament som lammer viktige kroppsfunksjoner, og har ingenting på et sykehjem å gjøre. Sykepleieren hevdet at bestillingen var til avlivning av dyr og at det meste ble sendt tilbake, men det var noe som skurret.
I 1981 slo fylkeslegen alarm
Bestyreren av Orkdal Sjuke- og Aldersheim ble innkalt til politiavhør. Overfor politiet tilsto sykepleier Arnfinn Nesset 27 drap. Men han trakk tilbake det da han fikk Alf Nordhus som forsvarer og erklærte seg som ikke skyldig. Han var utslitt av lange avhør og sa det de ville høre for å slippe. Var forklaringen.
Selv om tiltalen var alvorlig, virker Nesset helt uberørt i retten. Han var tynn og spinkel, og satt krumbøyd i en dress han hadde sydd i fengsel. Den tynne mannen med store briller så ned og noterte. Den eneste følelsen han viste var selvmedlidenhet.
Uskyldig og forfulgt
Jon Hagen dekket saken for NRK, og han forteller at Arnfinn Nesset hele tiden hevdet sin uskyld, og at han hadde et kroppsspråk og en væremåte i retten som journalistene tolket å være et uttrykk for at han følte seg uskyldig og forfulgt.
– Han gav signaler om at han var en lidende sjel.
I 1983 ble Arnfinn Nesset dømt for 22 overlagte drap. Han fikk 21 års fengsel og 10 års sikring.
– De elsket meg. Og jeg elsket dem, sa Arnfinn Nesset, til NRK i 1984, om pasientene sine
Stemmen er lav, nesten hviskende. Den spedvokste, dypt religiøse sykepleieren sitter i cellen sin på Ila fengsel. Han er tynn i håret, øynene er dekket av store brilleglass.
Nesset snakket inngående om at han er uskyldig. Han presiserte til NRK at han hadde et godt forhold til pasientene sine.
God oppførsel
I fengsel likte han å kalle cellen for lugar, han hadde blomster i vinduskarmen, kniplingsduk på bordet og han spilte gitar. Men Arnfinn Nesset slapp ut tidligere på grunn av god oppførsel. Han satt på Ila sikring i 10 år og så ble det frisoning. Nesset byttet navn og levde i skjul til han døde 87 år gammel.
