Stygiofili er en seksuell greie der den perverse blir opphisset av fantasier om å havne i helvete.
Vedkommens kink er i en blindgate av vanlige BDSM, slik som masochisme, sadomasochisme og ydmykelse. Den psykologiske fagtermen «stygiofili» kommer av dødselven Styx som blant annet er beskrevet i Dantes Inferno, egentlig kommer fortellingen om Styx fra de gamle grekerne.
De fleste som blir opphisset av helvete er menn, men det finnes også noen kvinner som blir fuktig i blomsten av det samme.
Stygiofile blir kåte av å bli kastet ned i en mørk avgrunn eller brenne i helvetes ild. For å ikke snakke om å bli lenket og torturert med glødende jern, pisket til huden sprekker, eller utsatt for umenneskelig tortur og ydmykelse. Da helst av en djevelaktig skikkelse med horn og hale.
Noen forbinder også fetisjen med følelser av skyld eller avmakt i møte med fysisk eller emosjonell smerte. Det er ikke helt verifisert blant forskere hvorfor noen blir så stimulert i forestillingen om å havne i helvete. Men det finnes hypoteser, som for eksempel at det kan ha en relevans til innlærte forestillinger i barndommen som senere kan utløse fryktbaserte nytelsesreaksjoner. Eller at det er kobling mellom frykt og behag, der man lærer å finne en viss tilfredsstillelse selv i truende situasjoner.
Stygiofili betyr ikke nødvendigvis at de elsker fysisk smerte i virkeligheten eller ønsker å bli skadet med glødende jern eller radbruken og liknende. De tror mer at det er et fantasiliv, men om det skal utleves i BDSM-relatert aktiviteter bør sikkerhet følges tett i stygiofil lek. Deltagerne bør på forhånd bli enige om grenser – slik at det ikke blir noe tull.
Avslutningsvis kan det informeres at sexologer og psykologer kan tilby hjelp til de som har sterke seksuelle lyster eller bearbeiding av traumer fra fortiden som kan utløse slike følelser.
Perversjonen «telefonskatologi»: Opphisselse av obskøne telefonsamtaler
