For tredve år siden var jeg ansatt i VISA. Min jobb var allsidig og strakte seg alt fra å kontrollere kort, sperre dem og inndra. Noen var frekke, og kalte meg i den jobben for bukken og havresekken.
Det var VISA International som sponset, men siden Norge var vertslandet så passet de på å stikke frem hodet. Jeg jobbet kveld og natt ved siden av studiene. Men på Lillehammer fikk vi en egen leilighet. Vi spiste overdådig middag med direktører og annet fintfolk. Så fikk vi billetter i AHA-konsert.
Etterpå havnet vi på et fancy utested med en klikk folk med firkantbriller og moteriktig sveis. De trodde at det å være uenig var selvstendig. De hadde laget reklame for VISA, skrøt de av. Hadde jeg vært innkjøper, så ville de nok ha mistet en kunde.
Men brått kom Bill fra Amerika
Bill satte seg rett ned og snakket om slektninger i Norge. Om noen visste noe om slektningene av en som kanskje het Ole Hansen? Han synes det var spennende å lære om norsk kultur. Så skulle han hilse på alle. Så lurte Bill på om jeg kunne ta med en øl til ham, etterpå ble han vennskapelig og snakket om seg selv.
Men brått pekte han på noen samer og ville vite om det var samer. Det var noen dager etter åpningen og flere hadde nok festet godt. Jeg nikket, og sa som en god kompis.
– Kanskje jeg kanskje fikse et bilde.
Da lyste øynene hans opp. Som om at vi var venner.
Midt blant dem var det en kvinne med et lite glass rødvin. Hun forsto godt og sa noe på samisk. To påseilte med knivene fremme stilte seg ved Bill og jeg fikk tatt et bilde. Etterpå takket han meg. Men da jeg mumlet om betaling, ble han blek, veldig blek, nesten likblek. Så jeg nevnte det for hun med rødvinsglasset. Igjen trakk de knivene, men da løp Bill ut døra. Jeg ropte etter han at det var en spøk. Men det forsto han ikke.
Neste dag var det sponsorbuss til Kvitfjell og egen sponsortribune
En annen amerikaner, Tommy Moe hadde tatt utforen på Kvitfjell rett foran snuten til Kjetil Andre Aamot, og det med få hundredeler.
Men nå var det kombinasjon. Først utfor og slalåm etterpå. Lasse Kjus føk ned i et forrykende tempo og tok inneren på amerikaneren. Det var show. Det siste henget ned til mål var så bratt at jeg ble svimmel. Der kom gutta i hockey. Men det var slalåmen etterpå som ble norsk triumf. Tredoblet norsk.
Kjus fikk gull, Aamot sølv og Harald Strand Nilsen bronse
Riksjournalen er snart ledende på de gode minner om musikk: En uforglemmelig opplevelse – Dread Zeppelin
I Kollen-tradisjon hadde jeg med pølse og lompe, fylte gryta til primusen med snø og serverte varme pølser. Da ble det mye skryt. De eneste varmeteltene på Kvitfjell var for sponsorer og vakter passet på. Noen holdt opp frosne unger, men det var som å snakke til døve ører. Andre reagerte på at jeg gikk ut og inn. Men de fikk høre at jeg var sponsor.
Sponsorbussen kunne parkere foran døra. Mens andre måtte vente på rutebusser. Så ble det hotell med elgstek i rødvinssaus og bytte av VISA-pins mot konjakker.
Riksjournalen våger, der ingen andre tør.
Vi tar opp den klamme kluten. Har du en sak i mimme, vennligst del den med Riksjournalens lesere.
kontakt@riksjournalen.no
