Det var en trykket stemning på puben, gledesprederne glimret med sitt fravær og folk satt med nebbet ned og stirret i glasset.
Fattig Kunstner hadde en full øl, og ble sittende, men det var en nitrist forsamling som mumlet at livet var noe dritt. Han hadde sikkert noe å si der også, men forholdt seg taus og drakk i store slurker. Puben var veldig opp og ned, og det trengs ikke mer enn noen livsglade så ville den lyse opp, men de var ikke her og da er det bare å tømme glasset og drikke hjemme.
Det kom inn noen pene jenter fra åsen, de lyste opp i det grå klientellet og gikk rett bort til baren og ble målløse at det ikke var annet enn pappvin å få, men de endte opp med et glass rødt. Fattig Kunster stirret som man gjør på puben. De gikk i dyre klær, hadde velfrisert hår og hvite tenner. Uten tvil rikmannsdøtre, hva gjør de her i slummen? De må ha da råd til å drikke bedre. De var som kelnere, det var helt umulig å få øyekontakt. Kanskje de misliker kunstnere, det er mange av dem på vestkanten, de er bare interessert i utdannelse og penger og har ikke høyere tanker enn som så. Pene dukker, men de er hule inni, pripne og overlegne, men bak de stive maskene er det en usikker sjel. Han slang i seg ølen i en grådig slurk og gikk med selvsikre skritt, stilte seg i baren med rak rygg og knipset et usynlig støvkorn fra skulderen. Fattig Kunster offeret ikke jentene et blikk. De ble ikke nysgjerrige og snakket seg imellom uten å ta notis. Da han endelig fikk ølen bøyde han seg over dem og spurte nonchalant, hva gjør jenter som dere på et slikt sted som dette. Fattig Kunstner tok en stor slurk og ventet, men de fortsatte å snakke seg imellom. For å ikke miste ansiktet sa han høyt og freidig, da prates vi etterpå og gikk tilbake med haken hevet.
De andre rundt bordet var interessert og Fattig Kunstner smurte på med en bred pensel. Jentene har vært aktmodeller og de er penere uten klær, hun til venstre hadde han et opplegg med, men ikke fortell det videre…..
Sånn går dagene på puben.
