Først kom bråket rundt Agnar Mykles bok «Sangen om den røde rubin» og så skrev Jens Bjørneboe «Uten en tråd». Men det var erotikk.
På 70-tallet fikk vi Porno-Hagen. Eller Leif Hagen som han egentlig het. Han var en folkelig mann fra Oslo øst med brylkrem og et tungt gullkjede. Leif var ikke den som fikk være med på hagefest eller bli medlem i Forfatterforeningen. Men han forsto seg på hva mannen i gata likte og tjente seg rik. 70-tallet var også en tid der ungdom ble radikalisert. De skapte seg idoler som Mao og Pol Pot, og fiendebilder som USA og porno. I kampropene var sistnevnte teori og voldtekt var praksis. Det var særlig Kvinnefronten som var opptatt av Porno-Hagen, og ga han mye gratis reklame. De var avhengig av hverandre, Kvinnefronten markedsførte seg som pornomotstander. De stormet butikken til Hagen, stjal pornografien og brant den opp. Slik som satanister satte fyr på kirker på 90-tallet. Bortsett fra at Kvinnefronten fikk ikke politiet etter seg. Men aksjonene fikk god dekning i media og da fikk Hagen fart på salget.
– I Oslo flamma no det fyrste pornobålet frå kvinnerørsla. I slutten av august 1977 brann det bål utfor ein pornobutikk på Grünerløkka. Ein gjeng med jenter kring Kvinnefronten sto bak. Like etterpå vart det eit kjempebål på Egertorget, skriver Kvinnehistorie, og forteller om markedsføringen:
– Utover hausten vart det pornobål over heile landet, og i Oslo var det ei tid sikkert ikkje meir enn ei veke mellom kvart bål. Desse båla førte til ein eksplosjon i media. Ikkje ei avis i det ganske land lot vere å skrive om porno.
Aktuell Rapport
Hagen ble født i 1942 på Bjølsen i Oslo, et østkantsted som geografisk ligger på vestkanten. Han startet opp i 1972 med å selge filmer, blader og sexleketøy. I 1976 etablerte han bladet Aktuell Rapport, et medium for de som hadde sansen for noe skikkelig. Fjernt fra det myke der ting skjules til fantasien. Det var ekte saker. De radikaliserte markedsførte porno som fienden. Frontfiguren var Unni Rustad. Hun var fast bestemt på å få porno frem i lyset.
– Jeg vil fortelle om den norske kampen mot pornografi. Den begynte på midten av 1970-tallet, og den begynte gnistrende, den begynte med et pornobål. Noen medlemmer i Kvinnefronten gikk inn i en av de mange pornobutikkene som hadde fått holde på i mange år, renset hyllene for alt som fantes der, bar det ut i gata og tente på. Det var en ekstrem metode som viste seg å appellere til alle slags kvinner, skriver Unni Rustad på Kvinnehistorie, og legger til:
– Vi ville at kvinner i hele landet, i alle kommuner, skulle gå sammen og si at de ville leve i en kommune uten pornografi.
Men Porno-Hagen var stor innen import og hadde et velfylt lager, så det tok ikke lang tid før hyllene ble fylt opp igjen. Sånn holdt de på og vi kan smile av det i dag, nå som nettporno flommer over. Jeg var på biblioteket her om dagen, da satt det en gammel radikalisert og surfa på sadoporr på bibliotekets pc. Han ble flau da jeg kom bak han og skiftet over til noe Gaza-greier. Han var nok en som tente på blader i sine yngre dager. Men moter skifter.
Flyktet til Sverige
Forretningsmannen Leif Hagen fikk problemer med myndighetene, de hadde lover som mente at noe var for grovt. Men Hagen var fra Bjølsen og der er det vanlig å havne i fengsel. Så det ble nok et møte med gamle kjente. I 1987 gikk myndighetene til skrittet og fradømte Porno-Hagen å drive næringsvirksomhet. Da flyktet han til Sverige og gjorde en god butikk derfra.
Som flyktning ble Leif Hagen glemt av norsk media, de var mer interessert i Carl I Hagen og Rimi-Hagen. Men Porno-Hagen bygde seg opp og ble en av de virkelig store i bransjen. Da han gikk bort i 2020, i en alder av 78 år, etterlot han seg en god slump med penger og det sies at han kan ha tjent rundt to milliarder kroner.
Hvor mye av det som kan tilskrives samarbeidet med Kvinnefronten er vanskelig å fastslå. Men de var nok strategisk i etableringsfasen.
