Raga Rockers-konsert på Rockefeller lillejulaften ble en fast tradisjon. Den som satte standard for hele julen.
Michael Krohn spøkte med at bandet tjente så mye at de vurderte å slutte å spille «Blakk» – Jeg er helt blakk, Brødskiver til middag, Brødskiver til dessert (…) – Jeg er for lat til å jobbe, For feig til å stjele, For stolt til å tigge spenn…
Ingen er bedre enn Riksjournalen i uforglemmelige konsertopplevelser. Tenk: 1. april 1990 – Ramones spilte i Oslo
Baksiden med dette var at dagen derpå var julaften. Den eneste dagen i året man ikke kunne skulke. Men Raga-konsert til langt på natt og dertil som hør og bør – et skikkelig nachspiel. Var det krevende å få på seg finstasen og møte opp på julaften. Den begynte med ubehagelige rytmer som svingte seg i hodet og skarpe stemmer skar seg gjennom øret. Med en dertil tung etterdønning.
Etter Raga dro vi til en nærliggende pub for å fortsette. Tiden gikk, og antallet enheter var høyere enn minnet. Raga Rockers hadde satt tonen, og det virket som om ingenting kunne forandre det. Bortsett fra dagen derpå – julaften. Glasset som hadde vært kveldens følgesvenn, ble nå frastøtende. En duggfrisk øl virket brått altfor tung og uønsket. Ribben var plutselig kvalmende. Sausen feit og svoren frastøtende. Hver bit føltes som en kamp. Kroppen var tatt av en storm av ubehag. Den sank ned som en avskyelig masse og sendte opp bølger av kvalme.
Ibsendrama i stua
Så ble jeg overfalt av en gammel tante som stilte ledende spørsmål. «Hva er det du driver med?» Rusen hadde ikke har gått så mye ned, og den kunne ikke gjemmes bort. Hun skjønte nok hva jeg driver med, og hva jeg gjorde i går. Jeg stirret stygt tilbake, «Hva er det du driver med a?». Da stønnet hun tungt og ristet på hodet. Hun har sikkert ikke hørt om Raga Rockers, og at «Hun er fri» er en kul låt.
Den handler som en frigjort jente som møter menn og elsker med de på matta som ville dyr og føler det som poesi.
Hva Riksjournalen ikke skriver om musikk, er ikke verdt å vite: Norsk Black-Metal – Fra kulturell og kriminell nisje – til global eksportartikkel
Eller at det er deilig å ha noen å hate, og slå dem flate, høre lyden av nakker som knekker og kjøtt som sprekker. Gamle tanter vil ikke snakke om sånt i jula, de er mer interessert i formen på krumkakene eller svoren på ribba.
Michael Krohn avsluttet konserten med, «Ikke spis for mye i jula»
Akkurat det regulerte seg selv, særlig når julemiddagen var ei feit dampende ribbe og en gammel Løten som skyllevann. Blir liksom ikke julekvelden over å lete en strimmel kjøtt blant flesket. Ja, jeg fikk i meg en potet, uten å helle på så mye saus. Mor ble bekymret over at jeg takket nei til juleøl. Men far gav henne et rask blikk, og mumlet noe om at jeg kanskje fikk nok i går. Juletreet var pyntet med en stor stjerne, og bordet var dekorert med en juleduk. Det var satt ut brett med kaker og nøtter. Under juletreet hadde noen fylt opp med gaver, de var store og var pakket i fine farger med sløyfer.
O Jul Med Din Glede
Mens de andre sang julesanger og utvekslet gaver. Satt jeg der med en klam skjorte og en svett pannelugg. Inneklemt mellom julegledens pulserende rytme og en bankende hodepine. Raga Rockers opplevelse ble brått erstattet av en tåkete uro. Fyllesjuken ga en ubehagelig motsetning mellom forventning og virkelighet. Jeg åpnet en øl, det som pleier å gi glede og energi, virket nå helt frastøtende. Jeg sank sammen. I en tilstand av utmattelse klamret jeg meg til sofaen. Bak kom julesanger som en påminnelse og stakk som kvasse kniver. På en sånn dag var det vanskelig å finne trøst eller glede. Bare fuktighet og tåke.
Jeg fikk i meg en akevitt etterfulgt av en neve mandler. Gaver det hadde jeg ikke fått tid til, det ble litt for mye opp mot jul og Raga Rockers. Jeg lukket øynene et øyeblikk, før jeg tømte en akevitt til og tenkte – denne dagen vil jeg helst legge i glemmeboken.
Kjære leser av Riksjournalen. Har du noen oppsiktsvekkende fortellinger fra ditt berikelsesrike konsertliv. Ikke nøl.
Kontakt Riksjournalen. Nå!
