De fleste musikere på min alder har vært borti en Peavey Bandit. De ble laget fra ca tidlig 80 tall og er i produksjon den dag i dag. Det er likevel et par ting som er nødt å sies om denne forsterkeren.
Peavey prøvde nemlig mange ganger og feilet nesten like mange, i å bygge en skikkelig god forsterker. De aller fleste av dem er møkk! Skikkelig møkk som ikke er verdt pengene.
Det finnes et par hederlige unntak. Jeg hadde en Peavey Bandit 112 – Silver stripe edition den gang. Den var veldig god. Den hadde en særdeles fin innebygget gain som er perfekt for å få den iskalde black metal-lyden du husker fra 90-tallet. Anbefales om du vil ha iskald metal lyd.

Men kongen på haugen er utvilsomt Peavey Bandit 112 – Red stripe edition. Det var den ene gangen Peavey klarte å få alt perfekt og den klarer til og med emulere rør på en overraskende god måte.
De er ofte blitt kalt en fattigmanns-marshall, noe jeg vil påstå er misvisende da ingen Marshall klarer gi deg den iskalde metal lyden som Peavey’en gir deg, samtidig som du hører hver tone krystallklart.
Jeg finner disse på Finn.no hele tiden og prisen ligger mellom en 500 lapp og mye mer – alt etter om vedkommende som sitter på den vet hva han sitter på eller ikke. Fordi denne ampen er så god, spesielt til 90 talls type metal, at den fortjener en plass i ethvert musikkstudio.
Det jeg forteller nå er en dårlig bevart hemmelighet og jeg ser ikke bort fra at prisene på Finn.no vil stige etter denne artikkelen.
Peavey Bandit 112 selges den dag i dag. De splitter nye koster en 4-5 lapper og låter rimelig ræva. De er ikke noe jeg vil anbefale å bruke penger på og de er latterlig dårlige i forhold til de to gangene de klarte lage en skikkelig Bandit.

En ikke fullt så ung utgave av Vrangsinn som spiller på en Orange Amplifiers O-Bass
Foto: Vera Wolfsberger
Men det som er viktig å vite om de funksjonelle utgavene av denne forsterkeren!
Når det gjelder red stripe edition er det et par ting du må være klar over. Disse ble laget i perioden Peavey flyttet produksjonen til Kina. Dermed er noen laget i USA, noen er laget i Kina. Det finnes hele forumer der ute, dedikert til å krangle om hvilken som er best av de to.
Men jeg vil si – får du kloa i en til en billig penge så slå til uansett. Er de begge gode nok til at man krangler om hvem som er kongen, så er begge gode nok.
Det finnes også modifikasjoner med høyttalere der det krangles om hvilken som er den beste. Men det går ikke denne artikkelen mer inn på.
Det er lett å se forskjellen på USA versjonen og Kina versjonen. Den produsert i Kina fikk nemlig ny logo. En mer firkantet type og ikke en taggete som USA versjonen. Se på bildene under. Du vil helt klart finne flest Kina-modeller på bruktmarkedet. Ikke la det skremme deg.


Helt til slutt vil jeg nevne at disse tåler en trøkk. Men elektronikken behøver å renses om knappene skurrer og spring-reverben har en lei tendens til å ryke. Den er aldri i bruk i virkelige situasjoner som bandøving eller innspilling i studio uansett, så det betyr ingenting.
Men det er jo hyggelig om den fungerer da.
Ingen av dem inneholder rør, dermed kan de repareres og vil fungere også i fremtiden den dagen vi går tomme for rør til å bygge forsterkere med. Fremtiden er rørløs
Det siste utsagnet vil halvparten av dere gitarister der ute være uenige med meg i, men det tåler jeg og jeg foreslår dere forteller meg alt om det under denne artikkelen.
Det er også verdt å nevne at Peavey hadde mange andre modeller enn Bandit-serien og mange av dem er geniale. Men jeg tenkte denne klassikeren var et bra sted å begynne fordi det var den folk som meg hadde råd til.
Hvilken Peavey er din favoritt og hvorfor?
Daniel Vrangsinn
Journalist/multikunstner