Avisene var mer spennende før internett. De måtte satse på å stå på egne bein, og gå sin egen vei. De var forskjellige og leseren visste heller ikke hva som sto på neste side. Bortsett fra dødsannonsene.
Papiravisene kjempet seg imellom med forsiden. Det vanskelige valget, stå der foran stativet og vurdere hvem som skal få pengene mine, i dag. Den gang måtte vi stramme inn livreima og da kunne ikke vanlige folk tillate seg mer enn en avis.
Sannheten blir skjult
Nettavisene er kjedelige, hele forsiden er smakebiter. Leseren får med innholdet, og de orker sjelden å klikke. Mye har de lest før, av det samme oppkoket. «Innholdsredigerne» løper i samme flokk, for å være mest mulig enig.
Leserne får ikke lenger høre sannheten i media, ikke engang mellom linjene. Vi finne frem til den på nett. Slik som at utenomjordiske vesener har besøkt jorden mange ganger, og at det finnes utallige sannhetsvitner. Men de blir kansellert. Dette er ikke nyheter vi skal vite om. Samme som at verdens styres av noe få ultrakapitalister, og at de har media og politikere i hule hånd. Listen her er lang, lengre enn langt. Bortenfor sol, der månen ligger bor Jim Morrison og Elvis. Noe hevder at Kurt Cobain bor der også, men der er det uenighet.
Forskjeller
I gamledager da vi hadde papiraviser, så kunne ikke de kopiere hverandre. De måtte vente til etter trykken. Bare det skapte en form for variasjon. Avisene hadde forskjellige nyheter og vinklinger. Det gjorde dem lønnsomme, og ikke minst interessante. Slik som forsidene.
Tiden da folk respekterte uenighet
Papiravisene ble også brukt til diskusjoner i lunsjen. Hver dag fyrte de opp samtalene rundt lunsjbordene. Men det var den tiden da folk likte uenighet. Nå går det i følelser. Mye følelser som erstatter tanker. Men følelser selger som hakka møkk.
Internett og mobilen: Endelig slutt på kjedelig middagsselskap
Hva om du gode leser også gjør Riksjournalen enda bedre?
Riksjournalen føler at du vil, kontakt@riksjournalen.no
