Folk sier at ulykker ikke kan skje i Norge, fordi vi har så gode rutiner. Vi kan le av utlandet der de roter det til. Kan ikke åpne en avis før en møter alt det gale utlendingen gjør.
Som Landsmoderen sa oppmuntrende til oss: – Det er typisk norsk å være god!
Årsaken til Alexander Kielland-ulykken var at plattformen var bygget i utlandet. Men her kom Sleipner A-plattformen inn og lagde litt krøll i vårt syn på oss selv. Understellet ble bygget i Norge og av nordmenn. Men Sleipner A-plattformen forsvant i en fart langt ned i det svarte dypet og ble borte. Bokstavelig talt, betongen gikk i oppløsning og armeringen lå der igjen på bunnen som spagetti. Det skulle være et prestisjeprosjekt, innledningen til gass-eventyret. Det var Norges mest viktigste og prestisjefylte prosjekt i den internasjonale oljeindustrien, som i løpet av noen korte minutter ble til verdiløst skrot. Det var ikke utlendinger med sine ødeleggfingre. Det var oss. Dette passet ikke i vår selvgodhet.
23. august 1991
Det er tidlig om morgenen og de holder på å foreta en prøvenedsenkning av Sleipner i Gandsfjorden. Men brått oppdager de store mengder vann fosser inn i det ene beinet, og det i en så mye at pumpene ikke kunne ta unna. Ulykken var ikke til å unngå. Umiddelbart ble det satt i gang evakuering av de som var om bord. Heldigvis rakk de det og 22 menneskeliv ble reddet fra det som nå kom. Den 110 meter høye Sleipner A-plattformen med en vekt på en million tonn betong og stål til en verdi av 1,3 milliarder forsvant i dypet.
– På vei ned mot bunnen kollapset plattformen fullstendig og all luft i lagercellene forsvant ut. Dette ga en tsunamieffekt som var så stor at to taubåter som lå i nærheten av havaristen mistet hverandre av syne. Hele konstruksjonen traff bunnen med stor kraft på knapt 200 meters dyp, skriver Industriminne Draugen.
Sammenstøtet slo ut på jordskjelvstasjonen ved Universitet i Bergen. Det var tidlig om morgenen. Hele bygda våknet og kikket ut, understellet som var en del av utsikten var borte. De sende ut en båt med ekkolodd, men da de ikke fant noe. Fikk de tak en ny båt med mer avansert utstyr. Understellet Sleipner A-plattformen til en pris av to milliarder kroner var borte, det eneste som lå på igjen bunn var forvridd armering.
Årsaken
Siden ansvaret for havariet hvilte på nordmenns skuldre, så måtte det være en årsak. Etter en granskning fant de ut at en rad armeringsjern var 10-12 cm for korte. Det hadde ikke datamaskinen oppdaget. Så det må ha vært noe feil med maskinen.
– Blant folk flest het det at Norwegian Contractors (NC) burde hatt bedre manuell oppfølging av datateknologien, skriver Stavanger Aftenblad i sin 10 års markering etter ulykken.
Riksjournalen våger, der ingen andre tør.
Vi tar opp den klamme kluten. Har du en sak i mimme, vennligst del den med Riksjournalens lesere.
kontakt@riksjournalen.no
