La oss starte med hvor begrepet black metal kommer fra, og nei det er ikke Norge. Begrepet kommer fra studioalbumet «black metal» av bandet Venom som ble gitt ut 1982 i England.
Venoms musikalske innhold er langt vekk fra det vi i dag omtaler som som denne sjangeren. En av flere grunner er albumets coverbilde. Lyrikken er av okkult karakter med et grumsete og delvis rølpete lydbilde, dette gjorde nye inntrykk og skapte en slags frykt. Venom er fortsatt aktive og høyt ansett som gruppe.
Riksjournalen er med rette absolutt ledende på den riktige musikken: Peavey Bandit – forsterkeren som formet 90 talls-metal
Kreative sjeler her i landet
Så hvordan endte grumsete britisk heavy-rock opp med å påvirke og være en bidragsyter til en av Norges største kulturelle eksportartikler?
Hvordan skapte man et så ekstremt musikalsk uttrykk, og hvilken rolle hadde media i å spre «satanrocken»?
I ulike medier framla man haugevis av teorier, krim-historier, myter og sannheter, derfor går vi ikke i dybden på hverken personer eller enkelthendelser her.
Det de fleste mener er at det var en liten gruppe kreative sjeler her i landet, som ville bygge videre på den eksisterende metal-sjangeren. De ville gjøre den mer ekstrem, både musikalsk og i andre uttrykksformer og handlinger. De første norske bandene og deres utgivelser kom flere år senere enn «Venom – Black Metal »
I dagens lys vil mange av disse tidligste utgivelsene kalles «Death Metal» og ikke «true norwegian black metal», men når du skaper noe helt nytt og genuint, så måtte sjangeren defineres, og det kan jo fort bli forvirring og uenigheter.
Frykt og fordommer
Black Metal ble hovedsakelig kjent for det norske folk av årsaker som drap og kirkebranner.
Kirkebrann og voldsepisoder bidro dermed til grobunn for black metal som en subkultur. Norge på denne tiden var sterkt preget av kristendom og konservative holdninger blant folk. Et lite Black metal-miljø var lukket som følge av folks frykt og fordommer overfor miljøet. For mange fremsto som satanisme, hat og ondskap.
Nøykaktive tall på skyldige fra ulike miljøer, finnes det ingen fasit på. Det vi vet er at i perioden 1970-1999 brant 33 kirker ned, hvorav endel av disse beviselig er begått av denne «bevegelsen».
Mediene melket disse «alternative» menneskene og deres særpreg, for hva det var verdt.
Mange mener at et så stort fokus på en såpass liten gruppe var uproposjonert. Vi snakker om ganske få individer, en gruppe som helst ville være utenfor normalen og være for seg selv.
Spellemannprisen
I dag er norsk satanrock på Nasjonalmuseet, mange norske band både spiller og headliner store festivaler verden rundt. Mayhem vant hedersprisen på Spellemann 2020, hovedsakelig for alt de har gjort i flere tiår, samt inspirasjonen de har gitt andre.
Aktører fra dette miljøet har også hatt stor suksess på andre arenaer. Vinen Wongraven som ble skapt av Satyricons frontfigur, selges på alle norske vinmonopol. Den tidligere trommeslager i bandet Mayhem, Kjetil Manheim er daglig leder for blogg.no (For å nevne noen).
Djevelens påvirkning
Black metal som kunstuttrykk lot mange unge tørre å se og anerkjenne et mørke vi alle bærer i oss. I et samfunn som ellers ikke oppfordret til å godta sitt eget mørke som en del av seg selv. For mange kristne var mørket i oss ansett som djevelens påvirkning og ble som regel ikke drøftet eller belyst som noe naturlig. Dette kan ha bidratt til å gi de unge en mulighet for å uttrykke seg.
Nå er spekteret av tilhengere av sjangeren mye bredere enn på 90-tallet, de finnes i alle samfunnslag og i alle aldre. Sentralt og felles for mange er nok kritisk holdning til religion og det å dyrke seg selv som individ, ikke la andre tenke for deg. Du er født med en hjerne, og den skal brukes.
Musikken har også utvikla seg i mange retninger og enten vi liker det eller ikke så er Black Metal blitt en del norsk kulturliv, pop-kultur og en betydelig eksportvare og maskot for norsk kultur.
Det er ikke hva Riksjournalen kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for Riksjournalen. Kom igjen, brett opp ermene og skriv din egen rockehistorie.
Send den inn til Riksjournalen. Nå!