I dag har vi profesjonelle pratemaskiner med jukseeksamen. Slike som feller tårer når de blir avslørt. Men hva hadde vi før?
Vi hadde noen i gode gamle dager også. For eksempel Arne Treholt. Landsforræderen, han vel hjemme i samme kasse som Eirik Blodøks og Vidkun Quisling. Arne Treholt var av Arbeiderpartiets fineste adel. Faren var minister og han vokste opp med åpne dører. Men det var ikke nok for han. Han ville bli en forræder. Så hadde vi møbelhandleren på Jessheim, Arvid Engen. Han konspirerte i Arbeiderpartiet. En skulle egentlig tro at slikt ble avgjort i partiets demokratiske prosesser. Men så feil kan man ta. Her kan vi bruke Einar Gerhardsens velkjente ord, «noen har snakket sammen.» Han sa aldri hvem, men det betydde – sånn skal det bli!
Bare Norge iverksatte totalforbud mot skateboard – Kriminelt!
Ja, og hvem fikk lov til å bli NRK-sjef?
Når fikk NRK en sjef som ikke kom fra Arbeiderpartiet? Men dette var bare toppen av kransekaken. Vitsene kommer nedover. Alle toppstillinger ble bekledd av politikere. At Arbeiderpartiet har gjort det flest ganger, kommer av at de har hatt makt lengst. De andre er ikke bedre. Selv i dag er sjefen for Riksrevisjonen en avdanka politiker. Det er urovekkende at revisoren skal revidere sitt eget. Men blant politikere virker det naturlig. Det sier kanskje litt mer om dem. Men det stopper ikke her, de fleste strategiske posisjoner har blitt besatt av politikere som kan prate i en evighet, uten å si noe som helst. Her kan det nevnes i fleng, Norges Bank, Konkurransetilsynet, Kredittilsynet, Universiteter og ikke minst Statistisk sentralbyrå. Lista er lang som et vondt år.
Men folk tenkte ikke så mye på det den gang
Det kom vel litt senere, da vi oppdaget at våre folkevalgte aldri har jobbet og bare har drevet dank. Også skal de få tildelt høyt gasjerte stillinger. Eller verre er. De øser ut våre skattepenger for å skaffe seg FN-jobber. Media snur ryggen til. De biter den hånden som gir dem mat.
Resultatet ser vi i dag – en økende politikerforakt.
Ikke la dine gremmelser gå i glemmeboken.
Skriv dem ned og send de til:
kontakt@riksjournalen.n
