Vi med nisselua på berget er født med ski på beina, sier folk. Men i vår generasjon var det vel miniski.
Miniski var tilpasset livet før måking og strøing omgjorde vinteren til et problem. En kunne regelrett bare snøre dem på i trappen og bykse rett ut i snøen. Da ble det hopp og fall, men heldigvis ikke i en så meget stor fart. Det var mer moro den gang.
Miniskien hadde to stroppebånd, en foran og en bak, og var det ekte saker så skulle de være i rødt, hvitt og blått.
Fedrelandet er et kupert land, og det omfattet også skoleveien. Rullebrett var strengt forbudt, men en miniski på høyrebeinet i fart nedover de bratte bakkene var fullt lovlig. De fikk også fart på flatmark ved å sparke fra med venstrebeinet.
Riksjournalen våger, der ingen andre tør. Vi tar opp den klamme kluten. Tenk rullebrett ble strengt forbudt, men miniski var lov: Kriminelt, totalforbud mot skateboard – Bare i Norge
Vel fremme på skolen, forhåpentlig tidsnok. Var det bare å løsne stroppene og bære miniskien under armen, eller hekte den på sekken. Fine med miniski at de var like, så om man mistet eller ble frastjålet noen, så kunne en bare bruke en annen.
Moro å tryne
Det som var best med miniski var at det var dårlig til alt. Fikk man opp farten så endte det i fall, forsøkte man slalåm så var de for dårlig til å svinge med og endte som regel i tryn. De fungerte til hopp, men det var bare landingen som var problematisk. Der kunne miniskien også brekke om de sank igjennom og kom i bøy.
Miniski hadde den banebrytende egenskapen at man kunne falle selv på flatmark. Men som regel var det bare moro – mulig noen dro på legevakten, men dem om det.
Riksjournalen wants you!
Brett opp ermene og gjør noe selv. Bidra med noen av dine gode minner. Send dem inn til Riksjournalen.