I køen foran kassa på Rimi åpnet det seg menneskelige erfaringer, fra små dramaer til de store utfordringene. En verden av kunder i kø og deres skjulte historier.
Jeg hadde fylt atten og Rimi trengte hjelp. Da jeg gikk på videregående, Nadderud gymnas. Det er en annen historie, men vi kan ta litt av den også. Skolen ble satt sammen av noen gamle brakker for å mette de store barnekullene etter krigen. Meningen var at skolen skulle rives etterpå, men den ble stående. Det var en rektangel med en gårdsplass i midten. Den kalte vi luftegården. Nå er bygget heldigvis jevnet med jorden og har blitt en fin parkeringsplass. En ny skole er oppført som et monument for offentlig rikdom. Da jeg gikk der ble klasserommet vårt stengt av helserådet, de hevdet at det var for kaldt, selv om vi satt med jakke og lue inne.
Rimi var populær blant husmødre. De sto i kø fra døren gjennom smalt lokale helt ned til kassene. Jeg fikk et annet innblikk av mitt nabolaget. Det var mye rart som var innom. Det nærmet seg jul, det betydde at vi måtte henge fra oss frakken og ikle oss rød busserull. Det var også andre utfordringer som fulgte med høytiden, kundene handlet mer enn vanlig. Det gjorde kassa til noe ubekvemt, ikke bare det at de alle kom med fulle vogner. Det var kjølig ute, så kaldt at snøen knirket under støvlene. Dørene gikk opp av seg selv, og brukte tid på å lukke seg igjen, men før det kom neste kunde. Men køen ble ikke borte, den presset på og var utålmodig. Mannen kom inn hver kveld, han gikk i en slitt frakk og brukte skjorte og slips. Han hadde en bred midje og et rødt ansikt. Han sa aldri noe. I handlevognen hadde han to flasker cola og en iskremboks. Ingen visste hvorfor han kjøpte det samme hver dag. Kanskje han trengte blandevann og næring.
Vi hadde tre sjefer, en butikksjef som sjelden forlot kontoret og to assisterende butikksjefer. Den ene var en streber som sleiket opp og tuppet ned, han var helt umulig og brukte utestemme for den minste ting. Selv var han ufeilbarlig og skyldte på maskinen om feil oppsto. Den andre nasket litt selv, men kjeftet på oss for det samme. Han hadde vært i militæret og likte å ta butikktyver. Han mistenkte en lærer for pantesvindel. Hun pleide å komme inn med en flaske, men fremviste ofte lapp på to flasker. Dette hadde han sett seg lei på. Til slutt tok han henne på fersken, hun puttet en tomat i lommen. Læreren begynte å gråte, men det hjalp ikke, hun ble politianmeldt og ryktet nådde skolen.
Les også: NRK nektet å spille «Dra til Hælvete»
Køen viste ingen nåde. Det var husmødre med fulle vogner så langt øye kunne se. Da kom hun inn igjen, en av de faste. Hun hadde oppsatt hår, en stor blomst i hatten, falske øyevipper og en flott pels. Hun ropte ut «Jeg glemte smør», og snakket seg forbi hele køen. Som vanlig kjøpte hun det hun hadde glemt, pluss fire flasker øl og en pantelapp på fire flasker. Kvinnen var innom fire ganger om dagen. Hun fortalte til oss at det kom så mange på besøk, og hun synes det var lettere å gi dem øl, enn å koke kaffe. Siden hun var innom fire ganger om dagen, så kunne kanskje kaffe ha vært enklere. Men jeg kjente ikke gjestene. En pensjonert direktør kom ofte og da måtte jeg hente en tom kasse tonic og bære ut en full en. Han forklarte med et smil at han brukte det til fotvann. Mannen gikk i dyre klær og hadde en fin hatt på hodet. Han var veldig myndig, og så liksom gjennom meg, han ville vite hva jeg ville gjøre med livet, og at jeg ikke skulle skusle bort mine evner. Mulig jeg skulle ha hørt mer på han, bortsett det om fotvann.
Jeg klarte ikke å skjære ned på helgefylla, selv om jeg måtte være i butikken klokken åtte på lørdag. Jeg var yngre da, men det var vanskelig å komme seg opp av sengen, sette nakne ben på et kaldt gulv, dytte et knekkebrød inn i munnen, løfte tennene opp og ned. Så svelge. Knyte skolissene, lukke døren og gå mot arbeidsplassen med lange skritt. Få advarsel om for sent komming, si unnskyld, ta på uniformen, sette seg i kassen og smile. Kunden hadde et blekt ansikt og solbriller, hun fant alltid noe å klage over. Kvinnen hadde nese for slik, enten det var en stygg tomat eller en rift på brødposen. De var bleke med fuktige pannelugger, hadde svetteringer under armene og en uren rørleggersprekk. Det var lørdag, og de var nødt til å handle inn for to dager. Det er en tragedie om det er tomt på søndag. Mannen dukket opp foran meg og hilste, jeg gikk på skole med datteren. Han kjøpte en kasse øl hver dag og bar den hjem. Men på lørdag måtte han ha to kasser, og ville han ha taxi. Han hadde problemer med magen og måtte låne toalettet, men da stinka det dritt i flere dager.
Far rev opp døren, og ropte at sjefen hadde ringt og at jeg ikke var på jobb. Kom meg fort ned dit og sa unnskyld. Så endte jeg i kassen. Blikket var tåkete og nakken klam. Køen ble ikke kortere. Så kom han bøllen med en kasse øl på skulderen, han slang pengene rett på disken og gikk ut med lange skritt. Jeg rakk ikke å slå inn på kassen, og tok vare på de, i lommen. Brått sto hun rett foran kassen. Og satte en pakke ris på disken. Jeg var på vei til å slå inn, men da gikk hun i gulvet og ut av hatten rullet det ut en frossen kylling.
Så kom politiet, hun ble kjørt vekk og køen kom i gang igjen.
Bare Norge iverksatte totalforbud mot skateboard – Kriminelt!