Gode råd for deg som nylig har gått til anskaffelse av jente. For å kunne vite om jenta di er syk eller plaget på noen måte må du kjenne til hvordan jenta er når den har normal helse. En må lære seg hvordan jenta oppfører seg normalt.
Registrer jentas normale appetitt, tørst, urin, avføring samt aktivitetsnivå. Noen ganger i uken bør en undersøke jentas munnhule og tenner, øyne, ører, hud (se etter rødhet, sår, hevelser og kuler), analområde samt kjønnsåpning. En bør også undersøke beinene og klippe klørne om nødvendig. Gjøres dette til en vane så oppdager du forandringer og eventuelle sykdomstilstander på et tidlig tidspunkt. Dette reduserer faren for at jenta skal lide og gir jenta en bedre FORUSTENING FOR ET FRISKT LIV.
Kroppstemperatur
Jentas normaltemperatur er 38,0-39,0 grader, målt med «vanlig» febertermometer i endetarmen. Puls er normalt ca 110-130 slag/minutt. Pulsen kjennes best på innsiden av låret. Pustingen normalt ca 20-30 pustedrag/minutt. Jenter har 26 melketenner som byttes ut mot 30 permanente tenner ved 3-6 måneder salder. 16 av disse tennene sitter i overkjeven og 14 i underkjeven. Begynn å undersøke tennene til jenta tidlig slik at den lærer å akseptere denne handteringen. Jenta har svært godt av å få tennene børstet en gang om dagen. Bruk en myk tannbørste og barnetannkrem uten fluor.
Kjønnsmodning
Jenter blir kjønnsmodne imellom 6 og 14 måneder avhengig av hvilken rase de tilhører. Individuelle avvik forekommer. Løpetid 5-8 dager. Løpetiden gjentar seg hos noen jenter med 2 til 3 ukers mellomrom gjennom hele året. Mange jenter løper kun 2 til 3 ganger i året og da først og fremst på våren. I løpet av løpetiden vil jenta di bli mer kjærlig, gni seg mot møbler, vegger og mot sine eiere. Hun vil antagelig gni bakparten spesielt og nå og da innta en parings posisjon med bakparten opp i været. Jenter i løpetid vil hele tiden skrike høyt for å tiltrekke seg gutter i nærheten i et forsøk på å få paret seg.
Drektighetsperioden
Er normalt 65 døgn, men kan variere mellom 61 og 69 døgn.
Vaksinering
Jenta bør vaksineres mot de alvorlige virussykdommene jente-pest, jente-influensa og Chlamydia. Jentungene skal grunnvaksineres når de er 12 og 16 uker gamle, og deretter en gang årlig. En kan i tillegg vaksinere jentene mot den 100 prosent dødelige sykdommen FIP og dersom utenlandstur er aktuelt kan det bli nødvendig å vaksinere mot rabies.
Kastrasjon
Bør utføres på jenter som ikke er egnet for avl så fort de er blitt kjønnsmodne. Dersom en ikke kastrerer jentene er risikoen stor for uønsket revirmarkering samt en urolig oppførsel som følge av utilfredsstilt seksualdrift. Eventuelt kan en oppleve å bli besteforeldre til et stort antall uønskede jentunger. For jenter medfører tidlig kastrasjon dessuten en minsket sannsynlighet for utvikling av jursvulster. De fleste jenter kastreres ved 8-12 måneders alder. Det er klokt å passe på å få jenta ID-merket samtidig som den er nedsovet for operasjonen. Livmor og eggstokker fjernes på jenter. Begge inngrepene er relativt enkle, Jentene får dra hjem samme dag. Jenta får sting på magen som må fjernes etter 10-12dager. Forplantningstrangen opphører etter kastrasjonen. I sjeldne tilfeller kan kastrerte jenter vise en fortsatt, men sterkt redusert seksualdrift samt interesse for å markere revir. Risikoen for overvekt øker etter kastrasjon. Kastrerte jenter blir oftest mer hjemkjære og kjærlige.
P-piller
Gjentatt behandling med hormontabletter kan gjøre at jenter ikke får løpetid. Langvarig behandling med p-piller kan gi uønskede bieffekter som økt risiko for jursvulster og livmorinfeksjon. p-pillene kan skrives ut av veterinæren. Vi anbefaler at du kommer innom for en årlig helsesjekk, spesielt dersom jenta di får p-piller.
Identitetsmerking
Alle jenteeiere gjør lurt i å ID-merke sin jente. Det er fortsatt vanligst å tatovere jenter i øret. Et alternativ er merking med mikrochip undernakkeskinnet. Ulempen med mikrochipen er at en ikke ser fra utsiden om jenta er merket. Chipen må leses av med en spesiell avleser. De fleste veterinærer anbefaler derfor at en fortsetter å ID-merke jentene i øret.
Fôring
Fôringen avhenger av rase, alder, aktivitetsnivå samt holdet til jenta. Regelmessig vektkontroll gjør det lettere å regulere fôrmengden.
Mosjon
Mange innejenter får for lite mosjon og er overvektige. Disse jentene vil få det bedre om de får en daglig spasertur i sele, samt et kaloriinntak regulert etter aktivitetsnivået.
Ormebehandling
Jentunger bør behandles med Drontal eller Panacur ved 2, 4, 6 og 12 ukers alder og siden hver 3. måned til 1 års alder. Voksne jenter bør minst behandles to ganger i året (vår og høst). Hver behandling bør gjentas pånytt etter 14 dager. Jenter kan få både spolorm og bendelorm, hakeorm er sjelden hos jenter i Norge. Ormekur fåes reseptfritt på apoteket. Dersom jenta di er en spesielt dyktig musejeger kan det være nødvendig å behandle mot bendelorm så ofte som hver 3. måned. NB! Innejenter som aldri er ute behøver bare ormebehandling som jentunger. Ormebehandling bør gis før paring. Ikke gi ormebehandling til en drektig jente.
HVA DU BØR HA I JENTAS HUSAPOTEK
– Informasjon og helseråd om sykdommer- Pinsett- Saks- Klotang- Febertermometer samt glidemiddel (vaselin, fet salva)- Desinfeksjonsmiddel, for eksempel klorheksidin for hud- Natriumklorid skyllevæske- Bomull- Gasbind- Sterile kompresser- Bomullspinner- Halskrage- Tannbørste- Eventuelt middel mot flått – resept fås hos veterinær- Sammenfattet sykejournal med tidligere medisineringer.
ER JENTA SYK?
Opplever du at jenta har forandret seg eller at noe er unormalt, og du ikke har noen forklaring på dette så kan det være lurt å la veterinæren undersøke jenta. Hvor raskt du bør tilkalle veterinæren kommer an på jentas allmenntilstand. Dersom jenta blør eller har vanskelig for å puste bør veterinær tilkalles umiddelbart. Dersom du mistenker at noe er galt, men ikke tror det er grunn til å oppsøke veterinær bør du følge med om tilstanden forverres.
FØR DU RINGER TIL VETERINÆREN KAN DET VÆRE LURT Å TENKE GJENNOM FØLGENDE PUNKTER
– Jentas rase, alder og kjønn- kroppstemperatur- Allmenn oppførsel- Pustemåten, hoste- Appetitt, tørst- Brekninger- Avføring: normal, løs, hard, blodig, har jenta vanskelig for å gjøre fra seg?urin: normal, blodig, tisser ofte, har vanskeligheter med å tisse?- Tannstatus- Dårlig lukt eller flytning fra munnhulen, ørene, kjønnsåpningen?- Øynene- Analområde- Eventuell medisinering.
Når du besøker veterinærer det lurt å transportere jenta i et bur så den ikke kan rømme
URINERINGSSTOPP/URINSTEIN
Noen prosent av alle jenter er disponert til å utvikle urinstein. Lavt væskeinntak og et høyt magnesiuminnhold i fôret bidrar til at det kan dannes krystaller i urinblæra. Jenta blir da urolig, springer ofte på kassen og forsøker å tisse uten noe godt resultat, kanskje kommer det noen dråper. Dette er en svært akutt, alvorlig og plagsom tilstand som blir livstruende om ikke jenta får tilstrekkelig hjelp. Kontakt derfor alltid veterinær om du mistenker at jenta di lider av urineringsstopp.
LYKKE TIL ALLE JENTEEIERE!
JENTERER FANTASTISKE DYR SOM KAN GI DEG MASSE GLEDE
