Økonomisk gikk alt bra – det var lett å få lån. Eiendom og aksjer steg, og da kunne man låne enda mer. Det skapte ingen skyer på himmelen. Trodde folk.
I de glade 1980-årene gikk bankene på kundebesøk og overtalte dem til å låne enda mer. Lånemarkedet var umettelig, nye banker ble etablert og de ville også ha en bit av kaken. Sikkerheten tok i eiendom og aksjer, og det var like sikkert som banken.
Det var gode tider
«Kafe» ble avleggs, og ble erstattet med «café». En ny tid var i emning. Hippitiden var over, nå var egoisme inn og solidaritet ut. En tjener ikke på å dele – når en kan beholde alt selv! Penger ble målestokken. Før var kredittkort forbudt, men nå kunne man samle på gullkort, så andre ble røde av misunnelse. Det var som et eventyr.
Men så kom det et krakk på Wall Street høsten 1987. Det skapte en langvarig depresjon. I den gikk også bankene konkurs. De hadde lånt ut for mye, og det uten tilstrekkelig sikkerhet.
Kristianiakrakket i 1899
Det krakket er som å lese om Jappetiden. Folk oppførte seg på samme måten, og det gikk like ille.
SSB skriver «at den fornuftige og sunne vekst ble avløst av spekulasjon som grep hele befolkningen. En strøm av innflyttere drog til Kristiania, pengene veltet innover bankene. I hovedstaden samlet alt og alle seg i en felles jakt etter lettjent rikdom. Spekulasjonen begynte med eiendommer og forplantet seg til aksjemarkedet. De gamle bankene var forsiktige og tilbakeholdende overfor mye av det nye, deres erfarne ledere husket tapene som hadde fulgt med eiendomsspekulsjonen i 1870-årene. Men alle de nye bankene, som var opprettet i 1897, var ikke redd for den nye tids utfordringer, og tilbød liberale betingelser, lombardering og kassakredit uten smaalig ængstelighet.»
Trond Gram er historiker og forfatter av boken Fallitt, som handler om finansielle kriser i Norge.
– Nokså typisk for tidens spekulasjon i eiendommer var annonsene i Aftenposten, hvor tomter ble tilbudt som «sikker spekulation» og «smukke og fordelaktige», sier han om Kristianiakrakket i 1899 til E24, og legger til:
– Det var mennesker som i stor grad manglet elitistisk sosial rang, men som tjente seg søkkrike på handel i eiendom.
Kristianiakrakket kom i kjølvannet av oppgangen på slutten av 1800-tallet. Det var en stor innflytting til hovedstaden, det førte til økt byggeaktivitet og oppstart av nye banker som var generøse med kreditt. Dette skapte optimisme og utløste en spekulasjonsbølge. Mange satte penger i aksjer og eiendom. Mye ble finansiert av lån.
Men så sprakk boblen
Panikken spredde seg, aksjer mistet sin verdi og eiendom falt. Kristiania gikk inn i en alvorlig krise. De nye bankene falt som korthus, og mange mistet alt de hadde. Det var en tid med stor økonomisk nød, og mange slet med å overleve. De hadde blitt et offer for grådigheten og panikken tok over økonomien. Bankene kom i trøbbel, de hadde skaffet seg kortsiktig kreditt i utlandet og havnet i en presset situasjon. For mange endte det med konkurs. Boligmarkedet kollapset, og ti prosent av leilighetene sto tomme. Mange steder ble husleien satt til null for å unngå forfall. Norges Bank skriver at de som kjøpte bolig i Kristiania i juni 1899 fikk ikke realverdien tilbake før 100 år senere.
88 år senere, mandag 19. oktober 1987
Den dagen falt Wall Street med 22,6 prosent, og det var nesten dobbelt av krakket i 1929. Oslo Børs gikk ned 19 prosent og sendte Norge inn i en langvarig krise. Det var akkurat som Kristianiakrakket, det ble skapt bobler i eiendom og aksjer. Da de sprakk i 1987 oppsto det en økonomisk krise. Det var konkurser på konkurser, tvangssalg og tilslutt gikk også bankene under. Slik som Kristianiakrakket, lånekarusellen går løpsk, boblen vokser og en tror at den skal nå himmelen – man glemmer å tenke på sikkerhet.
Men så sprekker boblen, og det kan godt være av en tilfeldighet. Kristianiakrakket ble utløst av spøk, det var et bud som sa, dette er nok det siste gjeldsbrevet vi gir. Han satte vel nok ord på kreditors følelse.
Har du et ønske om å skrive for Riksjournalen?
Prøv, så kanskje du er nåløyet som kommer igjennom kamelen.
kontakt@riksjournalen.no
