Det finnes vel ingen mer verdig kandidat enn forfatteren av bøkene om Morgan Kane. Hvorfor skal bare prisen gå til slike som skriver et trebindsverk om en som skjenker opp morgenkaffen og beskriver et tre utenfor vinduet?
Morgan Kane derimot er livsfilosofi fra den dypeste bunn. Kjell Hallbing brukte pseudonymet Louis Masterson for å beskrive revolvermannen Morgan Kane.
«Født i 1855 ved Santa Fe og knuste vogntog var det første han fikk se. Da ble han kastet ut i verdens harde virkelighet.»
Slik lyder Benny Borgs – Balladen om Morgan Kane
Kane ble mann tidlig og drepte med kniv i en alder av seksten år. Etter det likte han ikke å bruke kniv, selv om han av og til ble nødt til det. Han likte ikke å føle dødskampen og foretrakk heller å skyte dem. Da brukte han en Colt .45 og trakk på 1/5 – dels sekund. Det gjorde han til en beryktet revolvermann. Men Kane var US Marshall og representerte loven. Likevel gav han folk en sjanse, de kunne overgi seg eller møte ham til duell.
Etter knivstikkingen endte Morgan Kane opp som speider i krigene mot indianere. Der lærte han mye, men etter slaget ved Little Big Horn der general Custer falt. Red han sin vei. Der møtte han Billy the kid. De hang litt sammen og gjorde noe rampestreker. Så dro Morgan til Mexico. Der møtte han El Coyote, han lærte Kane opp til å bli en revolvermann. Men som hør og bør i den bransjen, trakk han mot Coyote og skjøt han i revolverarmen. I Mexico møtte han Charlie Katz, de ble gode venner og de endte opp som Texas Rangers. Men Charlie ble drept, etter det ville ikke Morgan ha venner. Kane ble også gift, men kona ble drept. Da spente han på seg revolverbeltet og tok hevn. Etter det ville ikke Morgan binde seg til noen kvinner lenger. Det var mange kvinner i hans liv, men det ble bare med det. Som revolvermann ble han nødt til å leve et liv i ensomhet.
Bilbelte: Fra revolusjon til reaksjon
83 bøker om Morgan Kane
Kjell Hallbing jobbet egentlig i en bank, men drømte seg bort i Ville vesten. Så han begynte å skrive på fritiden. Han så nok ikke for seg den suksessen og berømmelsen som lå i fremtiden. Han fikk sin første bok om Morgan Kane utgitt i 1966 på Bladkompaniet og i tidsrommet frem til 1978 skrev han 83 bøker. Bare i Norge ble det solgt 11 millioner, totalt i verden kom opplaget opp i 22 millioner. Men media og andre finkulturelle holdt seg nesen. De så på Morgan Kane som vulgært. De var mer opptatt av gripende dikt fra bustehår i kjortler som utleverte den selvopplevde følelsen av å være innestengt i en banan.
Slike kom sjelden gjennom forordet til en Morgan Kane-bok, der revolermannens signalement og egenskaper beskrives:
Høyde: 192 cm
Vekt: Ca. 75 kg
Hårfarve: Mørk
Øyne: Skifergrå
Spesielle kjennetegn: Stjerneformet arr på høyre håndbak. Lam ringfinger på høyre hånd, festet med skinnmansjett til langfingeren. Hvit stripe dødt hår over høyre tinning.
Personlige egenskaper: Trekker på 1/5 sekund. Svak for kvinner og hasardspill. Nervøs, innesluttet, med psykopatiske trekk.
Killer Kane
US Marshal Morgan Kane fikk de krevende jobbene, der det enda var Ville vesten og en måtte gjøre jobben på gamlemåten. Det passet Kane, han likte å jobbe alene. Som oftest når han kom inn i en saloon begynte noen å yppe. Kane prøvde å unngå bråk, men måtte til slutt forsvare seg. Da brakk han armer i umulige vinkler, smalt pistolen i hodet og slo dem i mellomgulvet. Så tok han med seg en Old Grand-Dad Bourbon på rommet og drakk i fred. Kane ble skrevet inn i kjente hendelser. Han var i Tombstones etter at Wyatt Earp og Doc Holliday hadde forlatt byen. Revolermannen Johnny Ringo ble funnet skutt, men ingen vet av hvem. Kanskje det var Doc Holliday. Men Kjell Hallbing derimot lot Morgan Kane skyte han. Under jakten på morderen Tom Horn ble Kane fanget av The Wild Bunch. De skulle henge han, men Butch Cassidy og Sundance Kid nektet. Vel var han US Marshal, men han var ikke på jakt etter The Wild Bunch, og hvis de hang en US Marshal så ville de få røkla etter seg. Typisk Kane, så hatet han Butch Cassidy og Sundance Kid etter dette.
Old Grand-Dad Bourbon
Kong alkohol fikk grepet på Morgan Kane, under lediggangen så drakk han for å glemme og så på oppdragene som en befrielse. Da kunne han hoppe på en hest og ri vekk fra det moderne bylivet. Men hans arbeidsmetoder ble sterkt kritisert. Det var av slike som jobbet på kontor og mente at Kane var voldelig. Sjefen hans, Shane, forsvarte han med nebb og klør. Til slutt sendte de Morgan Kane til gullrushet i Alaska, og håpet at han ikke kom tilbake. Men det gjorde han.
Kong alkohol var på vei til å vinne og Morgan Kane var blitt en skygge av seg selv. Likevel lå Killer Kane der inne og ulmet. Cubakrigen startet og Kane ble Theodore Roosevelt livvakt. Det var et drama, med en sliten revolvermann som etter hvert forsto at det ikke bare var Roosevelt som skulle tas av dage, men også han selv. Så forsvant han ned til Sør-Amerika for å jakte på Butch Cassidy og Sundance Kid. De hadde gitt opp USA og heller begynt å rane banker der nede. Da han endelig kom tilbake til USA så var gatene fulle av biler og han hadde vansker med å finne seg en hest. Så red han sin vei. Der møtte han noen cowboyer som plagde en dame. De lo av Morgan Kane som skulle trekke mot dem.
Ole Paus – ikke bare visesanger
Ingen Nobelpris
Kjell Hallbing skrev et par bøker etter Morgan Kane-serien, da er han i Mexico og møter sin ukjente sønn. De heter Diablito. I 2004 gikk Kjell Hallbing bort. Han ble født i 1934 og ble 69 år gammel. Rik ble han, men det ble ikke Nobelpris eller hagefest på han. Åndssnobbene så vel på hans livsverk som kiosklitteratur. Noe vulgært. Fjernt fra alle offentlige støtteordninger.
Har du et glødende ønske om å skrive for Riksjournalen.
Kanskje du er kamelen som endelig kommer igjennom nåløyet.
kontakt@riksjournalen.no