Fra musikere til håndverkere, utfordringene med merverdiavgiften speiler et samfunn i endring og en økonomi i kontinuerlig tilpasning
I 1970 kom fremskrittet – vi fikk moms. Da tenker ikke Riksjournalen på bamsemums, men merverdiavgift. Dette en nyvinning i sin tid og utskifting av den avleggse omsetningsavgift. Navnet hadde gått ut av dato, tidsriktig gikk det mer hjem med merverdiavgift – som fikk kallenavnet moms. Da kunne en bare si, det koster kun, trekke pusten sakte og legge til lavt – pluss moms. Det understreket at det ikke var en del av prisen. Det var noe som var uavhengig. Som bare fulgte med på lasset. Stilltiende måtte alle godta det. Det var provisjonen til staten, selv om de ikke løftet en finger. Det var bare sånn, bestemte de.
Men det fantes luringer som ikke ville ha staten med som gratispassasjer. Det var noen bransjer som pekte seg ut, på en god førsteplass finner man nok musikere. De har lett for å synge om andres bidrag. Hakk i hæl finner vi nok håndverkere. Arbeidsnever som vil ha alt i egen lomme. De høyrøstede som kan si nærmeste hviskende. Hvis vi tar det kontant, så blir det uten moms. Med unnasluntrerne oppsto også forkortelsen rilum – eller – rett i lomma uten moms.
Riksjournalen vinner frem på alle fronter: Den gang bankene hadde penger
Moms vant frem i hverdagsspråket på bekostning av omsetningsavgift. Og merverdiavgift gikk enkelt inn, som en selvfølgelighet forkortet MVA, en post som påplusset regningen med bare tyve prosent. I dag er det 25 prosent. Så alt var bedre før.
Penger som skulle gå til fellesskapet, gjennom staten som fordeler. Momsen ble satt til som pluss på det man kjøpte. Slik som mat på bordet eller bleier til ungene. Det ble sett på som en politisk seier, det løftet statsinntektene. Som kunne brukes på fellesskapet.
I dag har momsen tatt litt av, i alle fall om en leser fakturaen med et blikk. Der legges det merverdiavgift på avgifter. Selv Orwell er sjanseløs i oppfinnsomhet.
Men moms som er dop, det fyller fengslene. Men momsen finansierer også straffesystemet og det skaper sysselsetting. Som igjen bidrar til skattebetalere. Så uten moms ville mange arbeidsplasser forsvinne og staten hadde tapt store skatteinntekter. Derfor er de helt avhengig av moms for å holde hjulene i gang. Det er mange metoder moms-bedragerne begår. Slik som å unnlate å rapportere eller under-rapportere for å slippe unna. Siden de er mange og oppfinnsomme er det vanskelig å oppdage og bekjempe. Men myndighetene bruker betydelige ressurser på å bekjempe dette. Staten tar slike forbrytelser svært alvorlig på grunn av den negative effekten de har på økonomien og offentlige inntekter. Rettslige tiltak, sammen med systemer for overvåkning og rapportering, er sentrale i kampen mot skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet. De som blir avslørt for å ikke betale moms blir dømt til både bøter og fengselsstraffer.
Riksjournalen trenger deg!
Bli skribent i dag.
kontakt@riksjournalen.no
