Mad magasin har underholdt og provosert med sin skarpe satire siden 1952. Norsk Mad tilpasset denne arven for det norske publikummet med suksess. Men det varte bare en stund.
Mad magasin startet i USA i 1952, grunnlagt av William Gaines og Harvey Kurtzman. Det skilte seg ut som et ledende satireblad, kjent for sin skarpe humor og kritiske blikk på samfunnet. Med innhold som spente over alt fra politikk til populærkultur, vokste Mad raskt til å bli en kulturell institusjon med et lesertall som på sitt høydepunkt nådde over to millioner midt på 1970-tallet.
Ankomsten av Norsk Mad
Mads unike tilnærming til humor og satire fant fans over hele verden, og inspirerte til lignende publikasjoner i flere land, inkludert Norge. Norsk Mad ble første gang utgitt i 1971 av Williams Forlag. Bladet var blanding av oversatt materiale fra den amerikanske utgaven og originalt innhold skapt av norske tegnere. Men satsingen feilet og prosjektet stoppet i etter åtte utgivelser. Det skulle gå nesten ti år før Mad kom ut på norsk igjen. I 1981 begynte Semic Forlag å gi ut en norsk utgave av Mad. Redaktør var Dag Kolstad og under hans ledelse ble Mad populært. Innholdet var en lett blanding av amerikansk og norsk humor. Men i 1985 forlot Kolstad Mad og etablerte konkurrenten Pyton. Han tok med Arild Midthun og Tommy Sydsæter, og Mad sto igjen som et tomt skall. Da startet «humorkrigen», kampen mellom Mad og Pyton. Den var hard, Pyton trykket en forside som liknet Mad, i håp om å kapre lesere. Men det endte i retten og Pyton måtte ut med en slump penger.
Les mer fra Riksjournalen: Fra hippie til polyester, et blikk gjennom et heslig tiår – Hvordan syttitallet formet en grell garderobe
Pyton hadde en drøyere humor, kanskje litt på kanten og det traff yngre lesere. De fikk opp salgstallene, mens Mad opplevde nedgang og 1994 ga Semic Forlag opp norsk Mad. Men Bladkompaniet og Egmond forsøkte å blåse liv ideen, men ga opp etter noen utgivelser. De klarte ikke å skape et produkt som fikk nok lesere. De har utgitt et spesialalbum og det solgte bra, men et regelmessig magasin hadde mistet sitt marked.
Mad’s fiktive maskot
Mad magasin slo igjennom i mange land. De ble kjent for å utfordre normer og autoriteter gjennom humor. Med en blanding av tegneserier, satire og parodier. Den mest kjente skikkelsene i magasinet er Alfred E. Neuman, Mad’s fiktive maskot, hvis bekymringsløse motto «What, me worry?» har blitt et kjennetegn for magasinets tilnærming til humor. Neumans evige smil og manglende tann symboliserer essensen av Mad’s humor.
Mad har hatt mange populære tegnere og satirikere. Slik som Don Martin med sin særegne stil, kjent som «Mad’s Maddest Artist». Han var med fra 1955 til 1987. Antonio Prohias, skaperen av «Spy vs Spy», og Sergio Aragonés, kjent for sine ordløse serier, sammen med Al Jaffee, berømt for sine «fold-ins». De har vært hjørnesteinene til Mad’s suksess.
I 2018 ble siste nummer av Mad trykket. Fra Fra 1952 til 2018 publiserte Mad 550 vanlige magasiner, i tillegg til en rekke opptrykk, pocketbøker med originalmateriale, samlebøker og andre trykte prosjekter.
Papiraviser, hva står på neste side? – Bortsett fra dødsannonsene
Hva med deg!
Skal ikke du bidra med nostalgi til Riksjournalen?
kontakt@riksjournalen.no