Det hadde vært en hard dag på puben og han var helt utslitt. De sa ingenting til hverandre og hun så ikke opp engang.
Han gikk rett til sengs, sovnet på et blunk og merket ikke at hun kom og la seg i armkroken. Men han våknet at hun sto opp og forsvant i all hast. Han så på klokken og forsto at hun måtte skynde seg for å rekke jobben. Så lukket han øynene, bannet høyt og mumlet for seg selv.
– Jeg må ikke tenke for mye, la heller ting komme som de vil.
Han husket som barn at han fant noe han trodde var en orm, men det var bare skinnet, ormen hadde gått ut av skinnet og lagt det igjen på bakken. Så falt han i søvn igjen og drømte som vanlig om penger, masse penger, hus og flotte biler, men bråvåknet at pengene gikk opp i røyk og han ble blakk igjen. Så kom redsel og han visste ikke om han sov eller var våken. Visste ikke engang hvorfor, men følte en stikkende angst, noe ukjent, han visste ikke hva. Det var noe mørkt og dystert, noe som fikk hjertet til å slå, han knep igjen øynene og holdt pusten. Det var helt stille i rommet, men han kunne høre trafikken langt der ute, men det var så fjernt fra sengen, i det mørke rommet.
Han må ha sovnet og våknet at noen tok i døren, der sto hun frisk med strålende øyne og hadde knept opp knappene i kåpen, skjerfet hang løst i halsen og hun holdt hanskene i hånden. Han løftet på hodet, men fikk seg ikke til å si noe, og aller minst unnskyld.
Hun lo godmodig og spurte om han var sulten.