Husker du den svette kvelden i 1972 da farge-TVen kom til bygda? Hele familien samlet seg rundt den nye vidundermaskinen, hypnotisert av de livlige bildene.
Farger! På TV-en! Det var som å se verden gjennom et magisk vindu.
Før var det bare gråstein og snøstorm på skjermen. «Dagsrevyen» så ut som en gammel avis, og «Skipper’n» var like brun som kaffen til bestemor. Men med farge-TVen ble alt forvandlet. «Bonanza» ble plutselig et grønt paradis, og Pippi Langstrømpes fletter skinte rødt som raudbær.
I starten var farge-TV en luksus for de rike. De satt der i sine svevende villaer og skrøt av sine «Radionette» og «Philips»-apparater. Vi andre måtte nøye oss med den grå tilværelse, og annenrangs-versjonen. Men etterhvert ble farge-TVene billigere og billigere, og snart hadde til og med Ola Dunk en fargerik flekk i stua.
Riksjournalen har mer snæks å by på: Norsk Black-Metal – Fra kulturell og kriminell nisje – til global eksportartikkel
Farge-TVen skapte en revolusjon i underholdningsbransjen. Plutselig ble alt mer spennende. «Dallas» var ikke lenger bare en krangel om penger, men et drama badet i solskinn og pastellfarger. «Kojak» ble en stilig detektivserie med kule biler og skarpe farger. Og «The Muppet Show» ble et fyrverkeri av farger og humor som begeistret både barn og voksne.
I dag tar vi farge-TV for gitt, men det er verdt å huske hvordan det var i begynnelsen. Farge-TVen var et symbol på en ny tid, en tid med mer velstand og optimisme. Den grå tilværelsen var over, og fargene hadde tatt over.
Riksjournalen har mye mer å by på: Internett og mobilen: Endelig slutt på kjedelig middagsselskap
Hva er dine beste farge-TV minner?
Og tenk godt over at det var ikke så voldsomt lenge siden «ventebildet», var en ævla glassbolle med gullfisk i!
Få tilbake sladden, dårlig signal og irritasjonen over å stille antenna riktig.
Alt var så mye bedre under krigen!
Ærede leser av Riksjournalen, De har nok en håndfull gode minner dine glansdager.
Hva om du deler de med Riksjournalens lesere?
