Kan ikke ha vært gammel, hadde tarzanunderbukser, og likte å lese bøker de brant på et bål borte på ei lia løkke som var der da.
Favoritten min frem til det var Baccara, albumet med «Sorry im a Lady».
Og favoritten var en cover av «Night flight to venus».
Husker jeg akkurat hadde lest ferdig en bok som omhandlet å rømme fra tyskeres fangeleir, ved å grave med skje og spre jorden rundt i luftegården med gjensnørte bukseben. En scene som er brukt mange ganger siden i filmer og serier uten at jeg engang vet hva forfatteren het.
Men Norsk var han, for det var en bok om Nordmenn mot tyskere.
Vet ikke om jeg fant kassetten ved bålet, eller om jeg fant en av mammas, men jeg tror det var førstnevnte, for hun likte best LP plater av vinyl. Kassetter var mest for bruk i bil. Men utgivelsesdatoen var noen gang i det herrens år 1971, lenge før jeg fant den med andre ord.
Jeg hørte den i alle fall første gang i et kalkhvitt rom i en vakker villa i Vækerøveien, i andre etasje der jeg hadde mitt egne rom. Dynen min var Lyseblå og jeg var ikke gammel.
Jeg er usikker på om jeg skjønte alle ordene som ble sagt den gangen, men jeg forstod alvoret.
Og det er jeg glad for den dag i dag.
