De siste årene har femmila i Holmenkollen sklidd ut. Folkefesten har begynt å tiltrekke seg en ny type deltakere. Det har gitt den en ripe i lakken.
Før var femmila en gledens dag med Oddvar Brå og Bjørn Dæhlie. Folk hilste på hverandre og utvekslet drammer. Det var vanlig å komme kvelden før, for å varme opp. Det forekom også noen pyser som satte opp telt, men en ekte femmiler sov under åpen himmel. Men først skulle man oppleve stemningen. Da var det bål og pølser. Det var også noe drikking, men det var for å holde stemningen oppe. Ikke ødelegge for andre.
Mange femmilere hadde faste plasser. Som ble et tilholdssted for venners venner. Det var heller ikke måtehold som viste seg, den gang. Gjengen ved siden av drakk niseks, og lagde hoppbakke i femmilsløypa. De utmerket seg ikke så meget på stil, men heller på nedslag. Ikke akkurat telemark, men tyngdekraft. Da vanket det kollenbrøl.
Riksjournalen er alltid på hugget for å gi deg som leser de aller beste gleder: Hvor var jeg da Oddvar Brå brakk staven – Jeg var der, tror jeg
Det var også ting som skjedde, en hadde fått i seg litt mye og falt over bålet. Folk reagerte fort og fikk ham ut av varmen. Så greide han ramle igjen, da var de andre litt mer lunkne, men fikk han bort. Tredje gangen var det knapt noe som brydde seg, og han måtte redde seg selv.
En annen gang hadde en vært på noe redningskurs og fått tak i en brannsikker drakt. Den skulle han demonstrere og satte seg med baken ned i bålet. Flammene slikket rundt han. Men han snakket med utestemme at drakten ikke kunne brenne. Det hadde han rett i. Den tok ikke fyr. Men det ble som lighter på buksa, en merker det ikke før varmen går igjennom buksa. Han skrek høyt og det røyk fra baken hans. Opptrinnet vakte stor munterhet og mange kom bort for å få detaljer som hendelsen. Testeren selv satt med blanke messingen i snøen og hadde mistet humøret. Han ville ikke engang svare på spørsmål. Selv ikke spørsmål om han kunne gjøre det engang til.
Trykk her så får du lese enda noen godbiter fra Riksjournalen: En tidsreise til Kalvøyafestivalens glansdager
Oppvåkning til femmila
Så begynte kreftene å tære og da var det krype ned i soveposen. Mine minner er enten at det begynte å regne. Da våknet jeg opp våt og kald. Ellers så våknet jeg ute i snøen. Det pleide å bli bål og noe sterkt i kaffen. At det kom noen skiløpere forbi var ikke så veldig interessant. En kunne jo lese resultatene i avisen.
Hjemturen ble på ski ned Korketrekkeren.
Riskjournalens lesere trenger dine fortellinger. Hvis hvor god du er til å skrive.
kontakt@riksjournalen.no i dag!