Mulig solen solen strålte, fuglene kvitret og verden virket som et fredelig sted.
Men det var morgen og jeg hadde lyst til å spy. Der jeg lå svett i sengen og klorte i lakenet. Da var bråk utenfor døren. Det gav seg ikke, selv om jeg lukket øynene og tenkte gå vekk, gå vekk. Men det ble bare verre. Så jeg fikk på meg noen filler og åpnet døren på gløtt. Det var naboen, en vanligvis rolig mann. Men nå var han forvandlet til noe brølende. Han sto foran døren min med en frådende munn, og jeg kunne se drøvelen danse i takt med hans rasende ord. Han påsto at han ikke sov, og det på grunn av at jeg hadde spilt Jahn Teigen Optimist, hele natten.
Optimistisk?
Utfra situasjonen unngikk jeg å la det gå ut av min tunge – ble du optimistisk? Han var ikke i det humøret og jeg var ikke lysten på bråk, så tidlig om morgenen. Da dukket det opp en ny. Han var rasende fordi noen fra hadde trengt seg inn i hans leilighet og forsynt seg fra barskapet.
– Erstatning, krevde han, og la til med et glefs:
– Ellers vet jeg hvor du bor!
Det var en trussel og det foran min dør. Om ikke det var nok. En sur gammel dame kom til syne. Hun var bevæpnet med hornbriller og en paraply. Hun hevdet at en av mine gjester hadde slått lens i hennes blomsterpotte. Blomsten var sjelden og nå nektet den å vokse.
Der sto jeg, fyllesyk. Med en truende lynsjemobb på døren. Hva skulle jeg si, jeg hadde singelen Optimist av Jahn Teigen, og den skapte liv i stua med høylytt sang. Helt til solen kom frem.
Men hva med resten?
Har du et bra/dårlig minne om Jahn Teigen.
Ikke nøl, del det med Riksjournalen.
kontakt@riksjournalen.no
