Jeg kan ikke huske helt nøyaktig når bankenes begynnelse med slutten på kontantuttak og veksling over skranke startet. Men de forsvant sakte, men sikkert til dit vi er i dag.
Veksling kan fremdeles gjøres, men praktiseres oftest slik at man kan kun veksle i den banken man er kunde i. På Gardermoen er det mulig å veksle. Men de har en øvre grense som ikke alltid er i samsvar med den summen jeg ønsker å veksle. Jeg kom hjem etter en spillejobb i London med lommen full av britiske pund. Jeg landet på Torp, Sandefjord og forsøkte å finne et sted å veksle disse hardt tjente pundene mine. Jeg fant ikke et slikt sted, men jeg fant i stedet noen automater som skrøt på seg at de visstnok kunne veksle, men alle som en nektet å godta en eneste av sedlene jeg puttet inn. Dermed reiste jeg hjem, kontaktet den lokale banken og spurte om de kunne veksle pund.
– Ja visst sier de, er du kunde?
Men jeg er ikke kunde der. Jeg har mitt kundeforhold i samme bank jeg har brukt siden jeg var en liten gutt og bodde et helt annet sted i landet. Så de pundene ble liggende i en skuff i månedsvis. Det endte opp med at jeg bare ga dem bort til noen som skulle fly til et land der man fremdeles kan veksle penger, fordi jeg orker ikke å kjøre i timevis bare for å få vekslet noen lusne pund i en bank der borte på Vestlandet jeg en gang ble født.
Jeg må innrømme at jeg savner de gode gamle bankene som faktisk kunne både ta imot og gi ut penger.
Men dette er ikke begrenset til fysiske penger. Jeg møter til stadighet utfordringer som reisende musiker. Noen steder får man for eksempel ikke kjøpt sigaretter med Visa, kun med den lokale versjonen av et debetkort. Jeg vet ikke om det er jeg som går rundt med en stor svart sky over hodet mitt, eller om de minibankene jeg er innom bare har en tendens til å aldri fungere. I for eksempel Østerrike har de automater og utsalgssteder for sigaretter, men ingen av dem aksepterer et norsk Visa-kort. heldigvis finner man sigaretter på bensinstasjoner og de aksepterer vårt norske kort. Her hjemme fungerer det greit å ta ut i butikk om man behøver små kontantbeløp.
Men hvor får man egentlig ut store kontantbeløp i 2024?
Selv minibanken har en grense på hvor mye av dine egne penger du har lov til å ta ut hver uke. La oss si du skal kjøpe en bruktbil. Det å komme fysisk til selger med 80000.- i kontanter pleide glatt å kunne gi deg en 100000.- kroners bil rimelig uproblematisk. Det er noe eget med å se en stor bunke penger, som gjør pruting utrolig mye enklere. Det er tydelig at vi beveger oss mot et kontantløst samfunn. Det har jeg skjønt og det må jeg nok bare finne meg i.
Men hva om alt bare slutter å virke en dag?
Dataen slår seg ikke på, mobilen har ikke dekning og minibanken er like død som bilen din og alt annet som behøver computere for å fungere. Vi er aldri lengre unna enn en kraftig elektromagnetisk puls (EMP) fra det. Det verste er at det man behøver verken krig eller en elektromagnetisk puls-bombe for å oppleve et slikt scenario. En kraftig geomagnetisk solstorm er i full stand til å utrette det samme. Solen som gir oss varme og liv kan også utslette all elektronikken vår.
Så jeg synes det fremdeles er greit å ha litt kontanter liggende, selv om stadig flere nekter å ta imot dem. Det kommer muligens en dag man behøver dem igjen. Hva tenker du om bankenes tjenester før og nå? Jeg må absolutt si at selv om jeg finner den digitale hverdagen praktisk, stoler jeg mer på fysiske kontanter enn å ha penger på bok, som de pleide å si.
Riksjournalen trenger dine skriveferdigheter.
Ta deg sammen – få minnene dine ned på papiret.
Send de til: kontakt@riksjournalen.no
