Jeg bet tennene sammen, tinningene strammet seg og nakken var vond og hoven, tiden sto stille, jeg sank dypere og dypere i ørelappstolen og stirret innholdsløst på lerretet. Staffeliet sto der rett fremfor meg, godt opplyst av solen. I dagslys var kunstverket mitt helt livløst, åndsfattig, tarvelig, heslig, vemmelig, slett, ubrukelig, ekkel, avskyelig, ufyselig, pinlig, … Fortsett å lese Dama med nye sorte lærstøvler: En hverdag i en snart berømt kunstners liv