Det var påsken 1984, og det var fjellferie. Påskeaften ble jeg med mor for å handle i bygda. Det var ikke så langt, men det var bratt med svingete veier og skiløpere i veibanen. Ferister, grinder og elgspor i påskesnø.
Etter noen dager på fjellet ble jeg mett av kassettene til walkmanen, og ikke minst for mye båndsalat. Jeg måtte ha noe nytt. Vi stoppet foran butikken i bygda, den lå på den andre siden av veien for bensinstasjonen. Ellers var det grantrær og en isete elv med en bro over. Så strømledninger som gikk gjennom hele bygda og opp i dalen. Ellers var det lite å se. Påskeaften en travel dag i butikken. Det passet meg bra. De hadde et stativ med kassetter og jeg tenkte å ta en titt.
Inne var det fullt av folk. Mor klagde, men jeg så muligheter og puttet en kvikk lunsj i lomma. Bare for å varme opp. Så spiste jeg en appelsin og så meg rundt. Kassettene sto ved kassa. Jeg tok opp kvikk lunsjen og gikk rolig bort. Det var flere rader med kassetter, men det var danseband og køntry. Så jeg hentet meg en kvikk lunsj til.
Riksjournalen er ledende på musikk: En skattkiste av vinyl: Fire musikalske perler
Da fant jeg Queen «The work». Jeg skulle gi dem en sjanse, tok kassetten ut av hylla, og leste litt på baksiden. Dernest tok jeg frem en ny kassett og Queen gled sakte ned i lomma. Så gikk jeg for en appelsin til. Der traff jeg mor, hun hadde en full vogn og trengte hjelp.
Jeg var «ukjent» med Queen på den tiden. De så veldig barske ut i nagler og lær. Ung og uskyldig trodde Queen bare var tøffe som gikk i lakk og lær. Det er kanskje litt flaut å si. Men det var en låt jeg likte å spille der oppe på fjellet. Den het «I Want to Break Free».
Det var påsken 1984. Det orwellske året.
Riksjournalen savner dine gode musikkminner.
Send det til:
kontakt@riksjournalen.no
