Videospiller var dyrt og da ble moviebox et alternativ. Den koffertliknende boksen som videobutikken leide ut.
Da jeg bodde på Grünerløkka var det bare rødspritdrikkere i parken, og folk flest var opptatt å snakke om utviklingen i trygdemarkedet. Boligene var trekkfulle, vinduer og murstein hadde falt ned, og det var vanlig med utedo i bakgården. Videosjappa var mettende på gla’vold, men på uforklarligvis bluferdig på porno. Sjappa hadde også et stativ med maispiper og lange rullepapir. Eieren hadde et blekt ansikt, og håret var hengt opp i en hestehale. Han hadde kasse, men slo sjelden på den og la det rett i skuffen. På veggen hang det et bilde av en fyr som var blå med mange armer. Ofte kom det inn folk i rare klær, de snakket lavt med innehaveren og virret med blikket. Det var mange slike. Sa folk.
Forviklinger med movieboksen
Sjappa hadde alt fra Hellraiser til Steven Seagal. Men høydepunktet var nok Rutger Hauer, særlig The Hitcher. Den leide jeg ofte og eieren gav meg et underlig blikk. Blir det for mange filmer på en kveld er det vanskelig å huske de første. Men det ble mye western med Clint Eastwood og noe bilgreier med Burt Reynolds. Men engang kom fylla litt brått, og movieboksen ble stående igjen under tven. Så begynte Roskilde og så etterpå ble det interrail ned til Pamplona. Da jeg endelig kom til hektene, oppdaget jeg forglemmelsen og beina ned til sjappa. Sliten kom jeg frem til døra og strevde med å komme inn. Men det gikk ikke, døra var ikke til å rikke. Det hang en lapp på ruta, den var festet med en rød teip i hvert hjørne. Det var slutt og eventuelle henvendelser skulle rettes til bobestyrer, en advokat på Aker Brygge. Naboen fortalte at det hadde kommet to frakker, de hadde begynt å snakke om regnskap og stilte spørsmål om hvorfor han ikke brukte kassen. De ristet på hodet over svarene og plomberte døra da de gikk. Så kom politiet, det så ut som om de så etter noe, sa naboen, mens han forsøkte å få fyr på en sneip.
Jeg tenkte litt på det, men ikke så mye
Advokater på Aker Brygge trenger nok ikke en movieboks og noen døve filmer. De byttet jeg mot noe gjeld og movieboksen fikk sin plass under fjernsynet. Den var i livet helt frem til DVDen tok over.
Ærede leser av Riksjournalen. De har nok en håndfull gode minner fra dine glansdager.
Hva om du deler de med Riksjournalens lesere?
kontakt@riksjournalen.no