Utestedet Waterfront lå i en kjeller på et hjørne rett overfor Aker Brygge. Om det lå noen andre steder før – vet ikke jeg. Var der bare noen ganger.
Det var et innsted, så et konkurssted, også inn igjen. Med mange eiere, i alle fall på papiret. Mannen som opprinnelig startet stedet, han skulle visstnok ha fått førstesiden i VG: «Øltørst porschekjører kolliderte med stolpe». Vedkommende skulle, etter ryktene, ha tjent så mye at det ble rot. Så kom frakkene og stengte stedet. Etter at kreditorene måtte svelge sine tap. Åpnet Waterfront igjen, med nye eiere og det ble stinn brakke. De holdt også på helt til frakkene kom tilbake, og døren ble stengt.
Få sydenfølelse i Oslo
Selv var jeg litt ung til å få med meg alt dette, men inne i Waterfronts historie var jeg også en gjest. Det var en kjeller som var delt inn i flere barer og dansegulv. De hadde en rolig bar med sitteplasser, der man kunne snakke med innestemme. Så en bar med dansegulv, der høyttalerne fikk ribbeina til å vibrere. De nye eierne skulle være unorske og innredet en beachbar. Da fylte de hele gulvet med tykt lag av sand.
Sand til besvær
Det var nok en god ide og det så fint ut. Men sanden var litt kronglete å gå på, en sank ned og fikk det under skoen. Det ble utfordring for renholdet. Gjestene dro med seg sanden til de andre barene, og der ble den blandet ut med spilt øl og liknende. Selv på avtredet kom sanden inn og blandet seg med annet på gulvet.
Om jeg ikke husker helt feil, så fikk de fjernet sanden, og det før frakkene kom. Men så ble det stille, igjen. Sånn gikk det der nede i kjelleren. Noen kjøpte Waterfront med en utløpt leiekontrakt. De skar til og med vannrørene av – for å dekke inn tapet.
Waterboys skulle egentlig varme opp for Simple Minds – erstatningen ble spytta på
Riksjournalen wants you!
Brett opp ermene og gjør noe selv. Bidra med noen av dine gode minner.
Send dem inn til: riksjournalen.no
