Forfatter: Einar Hammer

Riksjournalen maste, og mente at jeg er altfor doven.  Men etter de lyse dagene kom jeg inn i en dårlig periode, dagene ble liksom de samme, og ingen skilte seg ut. Alt gikk i ett, jeg lå der i sengen og der ble jeg, sov ikke, men lukket øynene og gjemte meg under dyna. Her var det trygt, og ingen farer. Det som skjedde der ute, de kom aldri inn til meg. Det var tiltak å gå på dass, så jeg tok opp en gammel tradisjon og brukte potte, eller rettere sagt en tomflaske. Da slapp jeg å stå opp,…

Syttitallets mote spente seg mellom nostalgi og nyvinninger. Designerne hoppet mellom å hente inspirasjon fra fortid og fremtid – de fant på nye stiler som uttrykte kulturelle omveltninger og teknologiske fremskritt. Moten var levende og fargerik. Den viste både fortid og fremtid. Kvinnene var konservative på dagen. Mens på kvelden var de frigjort og strålte av glamour. Mennene gikk for det meste i dress, om de skulle ta på seg noe pent. Moten utfordret ved å gjøre det akseptabelt for menn å kle seg livlige farger, dristige mønstre og ha langt hår. Mens dressen var en grunnstein i menns garderober,…

Fra musikere til håndverkere, utfordringene med merverdiavgiften speiler et samfunn i endring og en økonomi i kontinuerlig tilpasning I 1970 kom fremskrittet – vi fikk moms. Da tenker ikke Riksjournalen på bamsemums, men merverdiavgift. Dette en nyvinning i sin tid og utskifting av den avleggse omsetningsavgift. Navnet hadde gått ut av dato, tidsriktig gikk det mer hjem med merverdiavgift – som fikk kallenavnet moms. Da kunne en bare si, det koster kun, trekke pusten sakte og legge til lavt – pluss moms. Det understreket at det ikke var en del av prisen. Det var noe som var uavhengig. Som bare…

– Den svarte greia som gikk rundt. Da måtte vi betale for musikk og snu skiva.  Hver plate hadde sin egen historie, fra kjøpet i butikken, til nøye studie av coveret – til å sette den på og snu den. Før strømmetjenester og digitale nedlastinger tok over, hadde vi også platesjapper. De lå langt vekk fra godstolen, og hadde hyller med musikk. De var selvbetjente, og inndelt i emner og bokstaver. Der kunne kundene velge hva de ville kjøpe. En måtte passe på.  Å bla gjennom rekke etter rekke av potensielle skatter, alle pent stablet i sine fargerike jakker, var…

Økonomisk gikk alt bra – det var lett å få lån. Eiendom og aksjer steg, og da kunne man låne enda mer. Det skapte ingen skyer på himmelen. Trodde folk.  I de glade 1980-årene gikk bankene på kundebesøk og overtalte dem til å låne enda mer. Lånemarkedet var umettelig, nye banker ble etablert og de ville også ha en bit av kaken. Sikkerheten tok i eiendom og aksjer, og det var like sikkert som banken.  Det var gode tider «Kafe» ble avleggs, og ble erstattet med «café». En ny tid var i emning. Hippitiden var over, nå var egoisme inn…

For tredve år siden var jeg ansatt i VISA. Min jobb var allsidig og strakte seg alt fra å kontrollere kort, sperre dem og inndra. Noen var frekke, og kalte meg i den jobben for bukken og havresekken.  Det var VISA International som sponset, men siden Norge var vertslandet så passet de på å stikke frem hodet. Jeg jobbet kveld og natt ved siden av studiene. Men på Lillehammer fikk vi en egen leilighet. Vi spiste overdådig middag med direktører og annet fintfolk. Så fikk vi billetter i AHA-konsert. Etterpå havnet vi på et fancy utested med en klikk folk…

Fire syltynne karer med åletrange jeans, sorte skinnjakker, halvlangt svart hår og med sorte solbriller som dekket øynene, foran håret. Det var i kjelleren på Chateau Neuf. Bandet var Ramones fra New York.  Det begynner å bli en stund siden, men jeg husker det godt. Ja, tiden fly. Nå har det meste blitt lenge siden. Hadde vært på bursta, det var et surprise party. En venn ble skikkelig lurt og trodde han skulle kjede seg den kvelden. Det ble sent med mye Jack Daniels i glasset. Det ble kanskje morgen, minnet er litt duggete akkurat der. Jeg våknet i alle…

Bror til en kompis jobbet for arrangøren og de trengte scenearbeidere. En sommer med Roskilde og Interrail hadde gjort et kraftig innhogg i lommeboka. Det var fremdeles fint vær. Valle Hovin var kladdeboken Oslo var den første scenen som skulle bygges, nummer to skulle settes opp i Gøteborg. Det var fulle lastebiler og innleide briter som brukte «fuck» i hver setning. De ristet på hodet av prisen, og brukte «fuck» igjen. Men så trakk de på skuldrene. https://www.riksjournalen.no/waterboys-skulle-egentlig-varme-opp-for-simple-minds-erstatningen-ble-spytta-pa Den hvite sportsbilen Under scenen var det computere og plass til en haug med IT-folk, de drev med lyd, eller playback som det…

Egentlig skulle Stones bare spille en konsert i Oslo i 1990. Men billettene ble revet bort, så det ble en konsert til på Valle Hovin. Dagen etter. Det var hele 25 år siden Rolling Stones hadde spilt i Oslo. Det var i 1965 i Sjølysthallen, da hadde de også to konserter, men de var på samme dag. Akkurat som kinoforestillinger, en klokken syv og en klokken ni. Da spilte de i mono også, har det blitt sagt. De hadde spilt i mellomtiden på Nya Ullevi i Gøteborg, men det er liksom ikke Oslo.  https://www.youtube.com/watch?v=1IOL-VT-WnE Riksjournalen gir deg de aller beste…

Politiinspektør Slegde Hammer hadde, akkurat som Dirty Harry, en Smith & Wesson .44 Magnum. Han skjøt først, og spurte ikke etterpå.  Revolveren hadde han på en rosa silkepute i sengen og snakket til den som om det var hans fortrolige venn. Slegde Hammer ble spilt av David Rasche, den gikk på ABC i to serier på slutten av 80-tallet, med totalt 41 episoder. Hammer levde for jobben, han ville fjerne kriminelle fra jordens overflate. Men byråkratiene var etter han for metodene. Selv sjefen hans, politimester Trunk. Han likte Hammers resultater, men var ofte oppfarende og brukte utestemme over hvordan han…