Achluofili er en tilfredsstillelse av mørket. Det er en tilstand der noen tiltrekkes av mørket og blir opphisset av det.
Achluofili er forskjellig fra nyktofili, det er bare slike som liker natten bedre enn dagen. Achluofili er mer komplekst, slike tiltrekkes mørke omgivelser, selv i dagslys. Det er også motsatt av nyktofobi, som er fagtermen for de som er mørkredde.
Achluofile føler seg i sitt ess om de får være i mørket, de kan også oppleve å bli opphisset. Hvordan det utarter seg, er det vanskelig å se i mørket. Kanskje man kan høre lyder. Vel nok om det.
De lærde strides om årsaken
Det er utledet flere teorier om hvorfor noen vil være i mørket. En går ut på at man ikke blir forstyrret når det er helt mørkt, og det kan skape følelse av harmoni. Noen trekker frem at man slår av lyset når en skal sove, der er det bare de mørkredde som sover med lyset på. Noen forskere har hevdet at å sitte i bekmørkt er en flukt fra virkeligheten, og uten lys så føler man at en kan gjemme seg. Andre heller mer mot at steinaldermennesker bodde i huler og at noen er fremdeles på det stadiet. Selvfølgelig er det igjen noen som bortforklarer achluofili med kunst og kultur, slik som black metal og spøkelsesfilmer. Sistnevnte teori blir noe for lettvinn. Men det kan også avhengig hvor lenge den achluofile sitter i mørket, sitter vedkommende der døgnet rundt, så kan det være litt urovekkende. Da kan det være at personen også har en god slump med taphefili i kinken sin, det er slike som har opphissende fantasier om å bli begravd levende. Det er mer komplisert enn å oppholde seg i mørket, men tanke på at man bare kan bli begravet levende en gang.
Forskere har også hevdet at en kan få et kick av å sitte i mørket, at det får kroppen til å lage dopet melatonin. Det får mennesker til å slappe av og bli trøtte. Og det er helt lovlig, det er kroppen som produserer, det fremstilles lite melatonin i dagslys, men masse når det blir mørkt. Det er årsaken til at vi blir trøtte om kvelden, og er våkne om dagen.
Hvis denne teorien stemmer overens så kan vi jo skjønne hvorfor noen er så veldig hekta på achluofile?
