I dag hevdes det at hytter ødelegger naturen, og at bygging bør bli forbudt. Men det må være å gå baklengs inn i fremtiden. Hyttebyggingen har utviklet seg til å bli brukervennlig.
70-tallshytta var sjelden ferie. De hadde ikke tv, kanskje en sort-hvitt med skjermen full av snø. Også var det radio med NRK. Å ringe var bare å glemme, om man ikke hadde mynter og en telefonkiosk i nærheten. 70-tallshytta lå langt fra veien, i en bratt bakke. Innlagt vann eksisterte ikke, men det bunnet holdninger. Det var latskap, om en ikke gadd å bære vann. Det var også mye hoggorm på 70-tallet, de var overalt og det var viktig å passe på at dører og vinduer var forsvarlig lukket. En måtte også sjekke under dyna før man gikk til sengs. I dag med moderne hytter er dette glemt. Samme som kleggen, den er borte, kanskje den er utryddet. Men myggen holder koken, og den blir vi nok aldri kvitt.
Mest uforglemmelig må vel være hvordan man gjorde sitt avtred på 70-tallshytter. Det var ikke bare å trekke ned. De hadde noe som het utedo. Det var et lite skur med et hull i bakken. Der gjorde man sitt fornødende. Den kunne fylle seg opp, tiltrekke seg fluer og avgi en stram lukt. Det var ikke et sted man satt lenge. En gjorde fra seg, og kneppet igjen buksa på vei ut. Det var ikke vanlig å vaske hendene, om det sto et fat der, var det ofte brukt av andre og det kunne man se på fargen.
Trebåter får nok nostalgikeres hjerte til å banke, 70-tallet var den perioden der plastbåtene kom i vinden. Men det var mange trebåter som fremdeles fløt. Tre synker ikke. Noen holdt seg på plass av fortøyningene eller at de tok en hvil på bunn. Men det var en del av hyttekosen. Prammen måtte øses, og det var et arbeid. Særlig når det rant inn det samme man tok ut. Men det skulle være en del av hyggen. Så var det å ro i motvind med flisete årer. Slenge ut kroken og vente forgjeves på napp.
Riksjournalen har mange fristende smakebiter: Hvem savner båndsalat?
Fryseelementer og kjølebag, får nesten frysninger av mindre. Melken var lunken og geitosten så myk at en kunne smøre den på brødskiven. Så lage mat på primus, i dag snakker vi om rekkeviddeangst. Men hva om primusen brått slukket og maten var halvferdig? Da ble det en hyggelig middag. Rå poteter og lunkne pølser, og varm cola.
Heldigvis er det lenge siden, hyttelivet har utviklet seg og i dag får vi en normal standard. Dusj og dass, kabel-tv og internett. For ikke å snakke om garasje i kjelleren og varmekabler i gulvet. Da kan man være på hytta uten å bli sliten.
Meningen er vel å dra på hytta for å slappe av?
Har du noen gode fortellinger fra dine hytteturer?
Ikke nøl, del de med Riksjournalen.
kontakt@riksjournalen.no
