Fire syltynne karer med åletrange jeans, sorte skinnjakker, halvlangt svart hår og med sorte solbriller som dekket øynene, foran håret. Det var i kjelleren på Chateau Neuf. Bandet var Ramones fra New York.
Det begynner å bli en stund siden, men jeg husker det godt. Ja, tiden fly. Nå har det meste blitt lenge siden. Hadde vært på bursta, det var et surprise party. En venn ble skikkelig lurt og trodde han skulle kjede seg den kvelden. Det ble sent med mye Jack Daniels i glasset. Det ble kanskje morgen, minnet er litt duggete akkurat der. Jeg våknet i alle fall av solen, på en sofa med lukten av gammelt fyll og sure askebegere. Det var godt å komme ut i frisk luft, selv om gangen var ustø så kom jeg meg til T-banen og dro hjem. Det ble en lang varm dusj og på med rene klær, frokost orket jeg ikke og planla heller en burger på veien. Så ringte kompisen, han ville ta noen øl før konserten. Jeg mumlet «kanskje», det var liksom ikke det første ønsket akkurat da. Egentlig burde jeg heller ha hoppet i seng, men det ville jeg nok ha angret på resten av livet.
Det ble øl, den første gikk tregt, så gikk jeg på toalettet for å tømme magen. Det kom brått opp med trykk. Det var som om jeg lettet en byrde. Det var bare å trekke ned, så var det skjult for omverden, dernest vaske hendene, kaste litt vann i ansiktet og rette litt på håret. Etter det rant ølen greit, og humøret begynte å komme i form.
Første gang Ramones spilte i Oslo var i 1980
Men konserten ble avbrutt da pønkere gjentatte ganger stormet scenen. Det sies at årsaken til bråket var at pønkere trodde at Ramones støttet president Ronald Reagan. Arrangøren tok en kort pause og informerte at hvis noen forsøkte å storme scenen igjen, så ville de avbryte konserten. Men pønkerne gjorde det igjen og da forlot Ramones scenen.
Det var en skuffet og deprimert Joey Ramone Dagbladet snakket med etter konserten:
– Vi gledet oss slik til vårt første besøk i Norge, og så skulle dette skje. Vi har opplevd mye rart, men dette er første gang vi har vært nødt til å avbryte en konsert. Men vi hadde ikke noe valg. Det gjensto en halvtime av konserten, og slik som aggresjonen vokste ville det trolig ha utviklet seg til et blodbad hvis vi hadde fortsatt.
– Det er for jævlig at noen få helvetes drittsekker skal klare å ødelegge for alle oss andre. Vi var svært fornøyd med resten av publikum, og trivdes virkelig godt på scenen helt til disse toskene begynte bråket. Men skriv at vi gjerne kommer til Norge for å spille – forutsatt at de som ødela denne kvelden holder seg vekk! Avslutter en nedbrutt Joey.
Det var trangt i kjelleren på Chateau Neuf
Det ble mer øl i baren under ventingen på de fire villmennene fra New York. Brått kom de ut og stilte seg på rekke. Ramones brydde seg lite om applaus og tilrop fra fans. De bare begynte, og det i et tempo som sjelden andre klarer. En klarte knapt å fordøye den ene låta før de begynte på neste. Jeg hadde en tykk bunke Ramonesskiver så jeg kunne låtene, men det gikk så fort at jeg klarte ikke å synge med, men det omfattet nok de fleste i lokalet. Virket det som. Tror jeg. Selv sto jeg der full av vibrasjoner mens låtene kom som perler på en snor.
Der sto Ramones på scenen kledd i svart med hullete jeans. Tynne som brøytestikker med håret hengende ned og solbrillene stukket inn foran håret. De fikk meg inn i en tripp, sikkert med god hjelp av en flaske Jack Daniels kvelden før og noen øl til reparering. Ramones live var en eksplosjon, et tordenvær som fylte kjelleren til siste millimeter. Foran oss, på en scene sto de der med lærjakker og fillete jeans. Det var deres stil. Alle kalte seg Ramone. De hadde visstnok andre etternavn, men de var det få som brydde seg om. Joey Ramone med de lange og strittende hår, grep mikrofonen som om han skulle bryte gjennom tid og rom. Johnny angrep gitaren med en nådeløshet som sendte skjelv gjennom kjelleren. Dee Dees bass var en forlengelse av hans punktete ånd, og trommeslageren satt bak med den rytmiske pulsen som drev frem deres musikalske opprør.
Under scenelyset sto Ramones der som rebelske ikoner. De var som en krigstromme, der akkorder kuttet luften rundt oss. Trommene dundret som et hjerteslag av rå kraft. De raske rytmene og enkle melodier smeltet sammen. Vi ble dratt inn i et show der energien fra scenen var som en magnet. Konserten var ikke bare musikk, det var en opplevelse mellom band og publikum.
«You have been fucking good tonight!»
Tiden mistet sin betydning, og det som føltes som en evighet, men det var i realiteten ikke lenge. Som en vekker fra en drøm endte konserten. Joey Ramone brølte ut: «You have been fucking good tonight!»
Så gikk Ramones, og etterlot seg en følelse av forandring. Som noe før og etter. Det var som om et tordenvær hadde passert. Jeg følte at det må ha gått mange timer, men klokken viste bare en time og et kvarter. Ramones har utrolig nok spilt 45 låter på den korte tiden. De kunne det med å stå på scenen, bandet har alt i alt spilt 2361 konserter. Fra de startet i 1974 i Queens i New York City til bandet ble oppløst i 1996. Ramones fikk ikke noe kommersielt gjennombrudd. Men de har vært til inspirasjon for mange artister og var ledende innen punken. Deres minimalistiske musikk, aggressivitet og enkelhet var en sterk kontrast til det som var populært på den tiden. Bandets låter var korte. Mange av deres mest kjente, slik som «Blitzkrieg Bop» og «I Wanna Be Sedated», var ofte under to minutter lange. Dette korte og intense formatet ble et kjennetegn for punk.
Ramones’ innflytelse på musikk er enorm
Ramones ble stuevarm på nattklubben CBGB i New York. Det var et kjent sted for punkrock. Bandet ga ut 14 studioalbum, kassasuksessen uteble, men låtene har blitt klassikere og Ramones har hatt en stor innflytelse på andre. På tross av dette opplevde bandet mye indre uro og konflikt. Dee Dee Ramone var bandets bassist og låtskriver. Han hadde betydelige personlige problemer, inkludert narkotikamisbruk og mentale helseutfordringer. Dette førte til uro innad i bandet. Hans oppførsel og avhengighet påvirket både deres musikalske kvalitet og deres mellommenneskelige forhold. Dee Dee Ramone slet også med turneer og lange reiser. De hadde som hør og bør skarp uenighet om hvordan bandet skulle utvikle seg og holde seg relevante i musikkens verden. Joey Ramone var kjent for å være mer tilbaketrukket og følsom, mens Johnny Ramone var mer autoritær og resolutt. Disse personlighetsforskjellene førte til konflikter om bandets retning og valg. Dette førte til slitasje dem i mellom – om de skulle eksperimentere eller holde seg til den velkjente Ramones-stilen.
Det var endringer i besetningen over årene, spesielt med trommeslagere, men kjernen av Johnny, Joey og Dee Dee forble relativt stabil. Ramones’ innflytelse på musikk er stor. De påvirket ikke bare punkrocken, men også hele alternativrocken og poppunk-sjangeren. Mange kjente band og artister, som Green Day, Nirvana og The Offspring, har nevnt Ramones som en viktig inspirasjonskilde.
Så ble Ramones historie
Ramones spilte sin siste konsert i 1996, på Lollapalooza-festivalen i California. Etter oppløsningen av Ramones gikk Joey Ramone ut i solo, mens Johnny Ramone jobbet med produksjon og Dee Dee Ramone fortsatte å lage musikk med forskjellige prosjekter.
Etter oppløsningen døde flere etter noen år. I 2001 døde Joey Ramone av sykdom, og året etter døde Dee Dee Ramone av en overdose. Johnny Ramone døde av kreft i 2004 og i 2014 falt Tommy Ramone fra, også av kreft.
Endte vel på Last Train
Det ble ikke noe tidlig kveld etterpå. Jeg var full av energi, vi møtte noen kjente på konserten og havnet på byen. Det ville ha vært dårlig stil å gå hjem å legge seg etter Ramones. Vi endte vel på Last Train, tror jeg. Husker ikke, men antar det. Vi var der ofte på den tiden og det kunne nok passe for å holde Ramones levende til de sene timer.
Ærede lesere, har dere også noe brilliante konsertminner dere vil dele med Riksjournalen. Så kom igjen. Ikke nøl.
Send det inn til Riksjournalen.
